Sitat

«En by som Alice» av Nevil Shute

Leseeksemplar


«Bokhandlerfavoritt» står det på framsida; ein god, gamal klassiker. Og som (eks-)bokhandler kan eg jo seie at boka er god. Favoritten min blir den kanskje ikkje, men den er absolutt velskriven. Det er ei skikkeleg typisk bok for si tid, med mykje detaljer (som eigentleg ikkje er naudsynte, men berre oppretthalder ei atmosfære), historie, karakterer og som ikkje fokuserer så mykje på det indre. Hovudpersonen i denne boka er nemleg ikkje fortellaren, så det aller meste vi får vite om henne er annenhåndskunnskap.

Før eg forteller litt om handlinga, vil eg berre sei at starten er vilt forvirrande. Det er mykje forklaring av datoer, slektninger, teknikaliteter og slikt. Endå verre blir det når både Jean (som er hovudpersonen vår) har ei mor som òg heiter Jean, så du mister heilt oversikt. Dei første sidene oppsummert: James McFadden satte opp sitt testamente før andre verdskrig, og siste i rekka til å arve var ungjenta Jean Paget. No er vi komne til 1950, og testamenteksekutoren (jeg-fortelleren) Noel Strachan får beskjed om at McFadden er død. Strachan finn ut at alle andre i arverekka – unntatt Jean – er døde, så han kontakter henne.

Jean har altså plutseleg blitt ei veldig rik, ung kvinne. Og det fortener ho då òg, etter alt ho opplevde under andre verdskrig. Ho var i Malaya då krigen braut ut, og saman med ei rekke andre kvinner vart ho sendt rundt om i landet til fots i fleire år, då ingen leirar ville ta i mot dei. Dei fleste av desse kvinnene (og borna deira) døydde. Jean gløymer aldri hjelpa dei fekk av ein australsk mann, som vart korsfesta (ja, korsfesta!) for å ha stole ein kylling til kvinnene. Vel, Jean bestemmer seg for å bruke av sin nye formue til å reise ned til Malaysia (tidlegare Malaya) for å bygge ein brønn til dei som hjalp henne. Når ho er der, får ho vite at den australske mannen, Joe, ikkje døydde. Jean veit at ho må sjå han igjen, og reiser til Australia for å finne han.

Dette er utan tvil ei romantisk bok, sjølv om eg ikkje vil kalle det ei kjærleikshistorie. Det er mest av alt ei bok om ei sterk kvinne. Og det er basert på ei ekte sterk kvinne, som faktisk leidde ein slik gjeng av kvinner rundt om i Asia (men det var på Sumatra, ikkje i Malaya).

Om du har lest trilogien om Old Filth av Jane Gardam, trur eg nok denne boka vil falle i smak òg.

Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2017 (1950)