Sitat

«Portrett av ein varulv» av Carl Frode Tiller

Portrett av ein varulv

Det siste skodespelet til Carl Frode Tiller (i skrivande stund), Kven er redd?, er noko av den beste dramatikken eg har lest, så når eg kom over dette skodespelet på jobb, så måtte eg berre plukke det med meg. Det er jo ein del år gamalt allereie (når slutta 2011 å vere tre år sidan???), men det var jo ganske interessant å sjå korleis skriveria hans har utvikla seg. Og eg må jo innrømme at eg vel å sjå det på den positive sida, at dei har utvikla seg i ei god retning, for Kven er redd? er ein god del betre (i alle fall etter min smak).

Men så har jo dette dramaet eit heilt, heilt anna tema. Skodespelet handlar om Kent, ein heavy-metalelskande drop out frå vidaregåande. Han oppfører seg som ein totalt, komplett og heilstøpt drittsekk. Vi følgjer han frå han kranglar med systera på vei til fest, til vors, til fest, til samanbrotet etterpå. Kent har mange meiningar om samfunnet og menneska rundt seg, men det skin tydeleg gjennom kor sårbar og faktisk såra Kent eigentleg er. Men kan han skjerpe seg i tide?

Eg likte teksten, men eg kan ikkje heilt sjå det for meg på ei scene. Det fungerer nok best som eit dramastykke berre for lesing (og ja, slikt finnes med vitande og vilje, for dykk som ikkje er heilt inne i skodespelverda). Det er eit kult, enkelt og lettlest stykke.

Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2011

Fleire bøker av Carl Frode Tiller finn du HER.

Sitat

«Sagnet om Oda» av Marianne Storaker

Boka er sponsa av Publica bok

Sagnet om Oda

First off, wow! Sidene i denne boka er slike glatte, tjukke og krittkvite sider som det var i mine eigne barnebøker. For dette er ei barnebok, passer spesielt til 7-13 år, står det bakpå. (Og omslaget er jo òg kjempefint! Herregud, for ei fin bok.)

Oda bur i ei hytte i skogen saman med faren, der dei har levd eit enkelt liv sidan mora hennar forsvann for seks år sidan. Oda er utruleg intelligent for alderen, og ikkje minst modig. Så når mystiske ting byrjar å skje i hagen deira, er det Oda som oppdager Klara, den gamle dama som forsyner seg med bær. Klara inviterer Oda med seg på ein liten dagstur, men lite aner Oda at dette vil bli ei mykje lenger reise – og kor mykje den vil ha med den forsvunne mora hennar å gjere.

Denne boka er eit reinspikka eventyr, og hovedkarakteren Oda er nesten ei slags Disney-prinsesse då ho har eit så godt lag med dyr. Her er tusser, troll, magi, vennskap, farefulle eventyr og faktisk vikingar (som er eit slags siste vikingfolk, det foregår ikkje på 900-talet). Oda og faren er heller karikerte personar, men dette fungerer jo fint i eventyr. No er jo ikkje eg akkurat målgruppa for denne boka, men dette er den typen bøker eg elska som barn. Norrøn fantasy var noko av det eg likte best, og eg trur faktisk eg må innom barneskulebiblioteket mitt for å finne att mange av bøkene eg las. Uansett, denne boka kan absolutt anbefales for både jenter og gutar i barneskulealder; ei veldig (som sagt) fin bok.

Forlag: Publica bok
Utgivelsesår: 2016