Sitat

«Det flyvende sirkus» av Susan Crandall

Leseeksemplar

Dette er ei ny bok (vel, to år gamal no, då) frå forfattaren av Å slentre plystrende forbi kirkegården, Susan Crandall. Og den var jo heilt nydeleg, eg trur ingen som har lest den har unngått å bli berørt. Denne er òg fin, men ikkje i same klasse. Faktisk burde denne kanskje gå som ungdomsroman, for den er litt lettare skriven.

Etter første verdskrig opplever unge Henry at livet hans raser saman. Foreldra er døde, og han er ganske åleine i verda; for Henry er son av tyske immigrantar. Ingen vil vite av han, unntatt ein godhjarta svenske som tek han til seg. Men ikkje heile familien til mannen er like begeistra, og på grunn av desse er Henry no på rømmen. Tilfeldigvis møter han på ungjenta Cora og den litt eldre Gil. Gil er ein pilot, og reiser rundt med flyet sitt for å underholde folk og tene ein slant. Cora er ei fattig jente frå ein før rik familie, som er lei av den kontrollerande mora. Saman reiser dei (om enn litt motvillig i starten) rundt i USA for å lage show.

Det er som ein roadmovie, skikkelig filmatisk skildra, om ei reise med fly og motorsykkel rundt om i USAs innland. Og Cora er eit skikkelig råskinn, og ein tidleg feminist. Det utvikler seg etterkvart eit trekantdrama i gjengen, og alle har hemmeligheter dei skjuler for dei to andre.

Boka er veldig underhaldande og lettlest. (Eller, eg høyrde den på lydbok.) Og medan eg høyrde, trudde eg at eg kom til å gløyme boka ganske raskt, men etter nokre veker, har eg oppdaga at eg fortsatt hugser omtrent alt, og det viste seg å bli ganske minnerikt til slutt. Kan absolutt anbefalast!!

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2016

Fleire bøker av Susan Crandall finn du HER.

Sitat

«Til vi møtes igjen» av Kate Lord Brown

Boka er sponsa av Apropos forlag

Til vi møtes igjen

Dette er ei slik bok eg kunne lest om att fleire gonger. Herregud, så fantastisk! I samme stil, periode og tykkelse som Brevet til Stella, og vart slukt like fort. Historier om kjærleik og vennskap under andre verdskrig er og forblir ein fantastisk romanidé. Gi meg meir!!

Boka handlar hovudsakleg om Evie, ei rikmannsjente som er lei av å berre sjå på krigen. Ho vil hjelpe til. Og når Evie, som er pilot av hobby, finn ut at dei treng fleire pilotar til å sivilt transportere krigsfly, melder ho seg. Ho hamnar på brakke med Stella, ei kvinne som har mista mannen sin og forlatt barnet sitt, og Megan – ei walisisk jente som vil gjere ein innsats for å hedre broren som vart skoten ned i kamp. Saman opplever dei mykje fint, og mykje grusomt. Det er kjærleik, vennskap, krig, og som alle andre stadar ein tulling eller to.

Dette vart ei av bøkene eg græt av, men eg smilte òg mykje. Eg droppa Lekeland og Uno-spel for å få lese ferdig boka, så bra var den! Eg plent nekta å legge den ned. Den drog meg inn, og slapp ikkje taket før siste sida.

Forlag: Apropos
Utgivelsesår: 2014