Boka er sponsa av Tiden forlag

Eg vil gjerne komme med ei tilståing: eg har utsatt å lese denne boka. Eg har lest begge bøkene til Linnéa Myhre, og eg følgjer henne på alle sosiale medier. Eg er stor fan av henne, og det er litt skummelt å lese den første «vanlege» skjønnlitterære boka hennar. Både Evig søndag og Kjære er jo sjølvbiografiske bøker. Eg er så redd for å bli skuffa.

No skal det seiast at det er vanskeleg å lese denne boka utan å tru at det er Linnéa som fortel om seg og sitt liv. Dei to andre er jo uttalt sjølvbiografiske romanar, medan denne vert karakterisert som rein fiksjon. Eg nekter å gå med på at alt her er oppdikta, til det er hovudpersonen for lik Myhre slik ho skildrer seg sjølv i andre bøker.

Som alltid er psykiske lidingar som angst, tvangshandlingar og depresjon, anoreksi og bulimi eit tema. Sjølv om det kanskje er meir ekstremt hos hovudpersonen her, hun, treff den nok mange unge jenter (og gutar). Ho og eksen har eit av og på-forhold som ingen av dei heilt klarer å riste av seg. Ho føler seg misbrukt, uelska, men gir etter gong på gong. Kva han føler er ikkje godt å vite. Ho veit at ho på eit vis blir manipulert, men ho treng liksom den smerta og held fast ved det som gjer henne vondt. Kanskje fordi det som gjer vondt òg gjer godt? Kva er ein uten smerte?

Noko litt fascinerande med skrivemåten i denne boka (som i kjent Linnéa Myhre-stil er morosam, skarp, og sår) er namna som er brukt. Hovudpersonane er hun og han, i tillegg snakkas det om den vise, den andre jenta, han med skjegget, den forlatte. Den einaste som er namngitt er hennar bestevenn, Jakob. Eg trur det gjer innhaldet hakket meir generelt og dermed relevant for alle som les, som gjer at dei kan sette sitt eige namn inn.

Eg trur dei fleste unge jenter som har vore i denne typen forhold (inkludert meg sjølv) har kjent på denne lidenskapen, men mest av alt på frykta for å miste han. Myhre sine skildringar er veldig presise, vonde og ikkje minst gjenkjennelege. Litt slik som Lena Anderssons bøker, den gir deg den sjølvinnsikta ein kanskje ikkje eigentleg ikkje vil ha. Eg kan òg samanlikne den med tematikken i Dette skjer ikke, som er ei diktsamling du definitivt må få med deg om du allereie har lest Hver gang du forlater meg.

Og ja, mad props for fantastisk fresh design på pocketen.

Forlag: Tiden
Utgivelsesår: 2016

Fleire bøker av Linnéa Myhre finn du HER.