Eg har gleda meg så intenst til å lese denne boka. Frå eg var lita har eg vore ganske besatt av skjebnen til Romanov-familien. Eg hadde mange ulike bøker om Anastasia, såg Disney-filmen og hadde ei lydbok med ein litt annen versjon. I tillegg har vi nokre russiske familievenner, og eg har rett og slett alltid vore fengsla av historia. I fjor sommar las eg ein roman av Gill Paul, I gode og onde dager, som baserte seg på ideen om at det ikkje var Anastasia som overlevde (som dessverre er avkrefta), men systera Tatjana. Himmelfall tek i grunn for seg samme historie, men Brænne forestiller oss at det var den tredje søstera, Maria, som overlevde. (Stakkars Olga, når skal den fjerde og siste systera få si bok?)

I 1918 vart den russiske tsarfamilien Romanov brutalt drept etter lang tids fangenskap. Landet var ramma av en dobbelrevolusjon og fyrste verdskrig, og tsaren klarte ikkje kontrollere riket eller undersåttane sine lenger. Heile familien døydde, unntatt Maria. (Her altså, på ekte døydde ho saman med dei andre.) Ho fekk hjelp til å rømme, og overlevde. No er ho 112 år gamal og bur i Barcelona. No fortel ho historia om oppveksten sin og revolusjonen til ein norsk forfatter som er på besøk, før det er for seint.

Vi veksler mellom den uvanlege oppveksten hennar, familieforhold, fangenskapet, revolusjonen og livet på rømmen. Det er ein skikkeleg god miks av knallharde fakta, myter og rykter og skire løgna. Rett og slett altopplsukande.

Dette er ein murstein på 712 sider, og det er ingenting eg liker bedre enn gode bøker som aldri tar slutt. FAN-TAS-TISK. Denne var så sjukt god, den kunne vore dobbelt så lang for min del. Det er sjeldan eg anbefaler bøker så heilhjarta, men eg har absolutt ingen kritikk til boka, berre eit ynskje om meir. Eg skulle gjerne hatt ei bok om tida etter revolusjonen og fram til ho flytta til Barcelona. Eg må vite kva som hendte. BRÆNNE, EG MÅ VITE!

Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2015