Sitat

«Guttene» av Jessica Schiefauer

Boka er eit leseeksemplar frå Norli

Jessica Schiefauer var for meg ein heilt ukjend forfatter, men etter at eit leseeksemplar dukka opp på jobb og ein kollega anbefalte boka, tenkte eg at hey, det kan ikkje skade å sette av to-tre små timar til å lese ut denne flisa. (Og så er det kult å ha lest både Jentene og Guttene.) Og for ei magisk bok det viste seg å vere!

Det er ein ungdomsroman, om Kim, som ser tilbake på sommaren då ho var fjorten. Ho, Momo og Bella hugsar alle korleis puberteten påverka dei, og korleis gutane tok på, plaga og var på grensa til å forgripe seg på dei. Dei mislikte å vere jenter på grunn av dette. Bella var interessert i blomar og bestilte jevnlig planter i posten. I ein av pakkane var det ein spire ho ikkje visste kva var, som vaks seg enorm på kort tid. Etter ei spesielt traumatisk hending etter ein gymtime, kutter dei opp ein bit av planten og spis den. Og ganske kjapt oppdager dei at formene deira forsvinn, håret er kortare og dei har fått penisar: dei er blitt gutar. Morgonen etter er dei jenter igjen. Og slik fortset dei, ved å forvandle seg til gutar. Det er ganske morosamt for dei, heilt til jentene (som gutar) møter Tony – og Kim forelsker seg i Tony.

Språket i boka er gnistrande, og eg må verkeleg skryte av Line Almhjell for ei veldig god omsetjing. Teksten er poetisk, sår og vakker. Så uansett kor utruleg historia er, så trur du på den når du les.

Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Utgivelsesår: 2017

Advertisements