Sitat

«Brødrene fra Iron House» av John Hart

Etter å ha lest Syndenes forlatelse, simpelthen måtte eg jo berre grave fram dei andre bøkene eg hadde liggande av han. Dei ser jo relativt normale ut, men pokker så mykje drama det er inne i desse bøkene!

For over tjue år sidan flykta Michael frå barneheimen, og etterlot veslebroren Julian der på grunn av eit brutalt drap. I New York klarte Michael å bygge seg opp eit liv i mafiaen, men etter to tiår som drapsmann vil han ut; han har funne kjærleiken og gjort henne gravid. Men i mafiaen er det ikkje noko «ut av dette livet»; det er «bli» eller «bli drept». Og før han nesten sjølv veit ordet av det, er han på rømmen og har tatt med seg kjærasten (som ikkje er heilt nøgd med å nettopp ha sett han skyte på folk, etter å ha trudd han var ein fattig student). Han blir gjenforeint med Julian, og dratt inn i eit helvetes leven.

Dette er ein heidundrandes thriller, slik som dei andre bøkene hans, med eit så utrulig nøye gjennomtenkt plott som berre slår deg ut. Når du les denne boka (som er veldig lettlest), er det som å sjå ein film. Alt er godt skildra, historia berre flyt av gårde. Om du ikkje har lese bøkene til Hart enno, har du mange timar med andelaus spenning i vente!

Forlag: Font
Utgivelsesår: 2012

Fleire bøker av John Hart finn du HER.

Sitat

«Pensjonistligaen i skatteparadis» av Catharina Ingelman-Sundberg

Boka er sponsa av Vigmostad & Bjørke

Pensjonistligaen i skatteparadis

No er det lenge sidan bok nummer to om Pensjonistligaen kom, så det var på tide med nummer tre! Eg absolutt elsker desse bøkene, og nummer to vart lest i ein strekk (om eg ikkje hugsar feil). Dei er så utruleg morosame, sjarmerande og sassy. Sjå for deg karakterane til Karin Brunk Holmqvist som berre tek heilt av og blir kriminelle for moro skuld (og for dei fattige). Faktisk vil eg påstå at desse bøkene er minst tredobbelt så morosame som Brunk Holmqvist sine. Så viss du liker den typen bøker, er det berre å gå til anskaffelse av alle tre i denne serien.

Ligaen er i gang med eit nytt ran, og det går som det skal. Märtha er jo the big boss, og har som alltid planer ho ikkje heilt har innvia dei andre i. Poenget med ligaen er jo å gi vekk pengane frå rana til dei som treng dei, som nokre moderne Robin Hood-ar. Men Märtha vil utføre fleire ran for å legge seg opp nok pengar til å starte ein pensjonistby, der eldre kan leve lukkelege (dei hata aldersheimen dei alle budde på før). Men får å få pengar nok til det, så må jo det neste ranet vere stort. Og kva er betre enn den svære luksusyachten som naboen eig? Til fem hundre millioner, og som skattevesenet ikkje veit om? Märtha bestemmer seg raskt for at det er den perfekte forbrytelse, for naboen kan ikkje anmelde dei utan å få ein salig baksmell.

Det er ei historie full av ville påfunn, sprelske idear og reine, skire galskapen. Det er så herlig respektløst og hysterisk! Eg vil tilråe deg til å lese dei to første bøkene om Pensjonistligaen før denne, Svindel og multelikør og Ran og rullator, for det er i dei to bøkene du blir kjend med karakterane. I denne her hoppar du meir rett inn i historia utan å bli oppdatert på fortida. Så det er litt key. Men du gjer jo sjølvsagt som du vil.

Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår: 2017

Fleire bøker av Catharina Ingelman-Sundberg finn du HER.

Sitat

«Calendar Girl: Besatt» av Audrey Carlan

Boka er eit førehandseksemplar frå Cappelen Damm

Besatt

Historia om Mia er ikkje slutt enno, men det er ikkje mange månadane att no! Vi er no komne til juli, august og september – månader som vil vise seg å utfordre Mia og presse henne til hennar ytste.

I juli er ho ansatt for å spele forførerske i hiphopvideoen til Anton, betre kjend som Latin Lov-ah (sjukt kleint namn). Mia slit fortsatt med flashbacks etter overgrepsepisoden i juni, og dette påverkar heile tilveret hennar. I august går turen vidare til Texas, der ho er hyra for å late som om ho er den forsvunne systera til Maxwell Cunningham, men oppdager etter kvart at noko ikkje stemmer (ho er heilt hinsides treig til å fatte poenget, faktisk). I september må ho reise tilbake for å ta farvel med faren, då tilstanda hans forverrer seg. Difor møter ho ikkje opp hos den niande klienten, og skuldar no han hundre tusen dollar. Og har dermed ikkje pengar til å betale Blaine, og det tar Blaine heller dårleg.

Like sexy som dei førre, men med eit mykje meir personleg preg. Mia må i stor grad forholde seg til kjenslene sine, og desse gongane kan ho ikkje stikke av. Her er mykje drama, mykje kjærleik, mykje varme og vennskap. Boka tar for seg forhold på godt og vondt, og viser kor viktig det er å ha nære menneske i livet sitt ein kan lene seg på når ein har det kjipt – og kor viktig det er å faktisk lene seg på dei.

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2016

Fleire bøker av Audrey Carlan finn du HER.