Sitat

«Orbulatoragenten» av Bobbie Peers

Leseeksemplar

Orbulatoragenten er den tredje boka om den unge antihelten William Wenton. Og altså, den går altfor fort unna. (Eg meiner dette som eit kompliment, eg skulle gjerne hatt mykje meir!) Den er ikkje akkurat mindre spennande enn dei andre, og slutten lovar fleire bøker!

William trur livet har blitt litt roligare etter at han er flytta heim igjen. Vel, det varer ikkje lenge. Orbulatoragenten dukker opp forkledd som postmann, og William får ei ny kode å løyse. (Og om du lurer på kva ein Orbulatoragent er, så … får du faktisk berre lese boka.) Eit nytt eventyr er på vei mot William, samtidig som alt går til helvete (unnskyld for banneord i eit innlegg om ei barnebok, men det går faktisk lukt den vegen) både i huset deira, med bestefaren og den gamle vennen hans, og ikkje minst med Instituttet. Og som vanleg – det er kun William som kan fikse alt.

Boka er kjempespennande! Og ikkje høyr på den teite kritikken om at «boka er for filmatisk» og at «det burde vore meir forklaring av kodeknekking». Altså, barnebøker burde jo absolutt vere levande skildra og filmatiske?! Og heile poenget med serien er jo at William ikkje eigentleg kan å knekke koder – det er jo luridiumet som gjer det. Jesus, for ein ignoranse det er i dagens samfunn.

Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2017

Fleire bøker av Bobbie Peers finn du HER.