Det mest sjokkerande med denne boka er så klart at den er basert på forfatterens eige liv. Eg blei litt sånn «what the fuck» når eg oppdaga det på slutten. For boka var heilt sjuk.
Boka handler om Jeanette. Jeanette veks opp i ein veldig religiøs familie, i eit veldig religiøst samfunn. Mora har faktisk adoptert Jeanette, for å unngå unnfangelse. For etter ein jomfrufødsel, er adopsjon nest best. Det er faktisk så ekstremt at Jeanette er døv i tre månader, og mora og kyrkja berre trur ho er inne i ein salig tilstand. Også på skulen vert det tydeleg at Jeanette er frå eit annleis miljø. Og betre blir det ikkje når ho forelsker seg i ei jente.
Det kan høyrast ut som ein dramatisk roman, men heile boka var eigentleg berre epos. Det er mykje allusjonar, spesielt til Bibelen og «Alice i Eventyrland». Det dukker også opp eit par avsnitt som berre er tankar, metaforar, eventyr, og antalet av desse stig utover i boka. Men ja, boka var uansett heilt fantastisk. At Winterson er ein fantastisk forteljar, er det ingen tvil om.
Forlag: Bazar
Utgivelsesår: 2006 (1985)
Fleire bøker av Jeanette Winterson finn du HER.