Sitat

«Glassklokken» av Sylvia Plath

Bok sponsa av BOKeksperten.no

glassklokken

Så, først og fremst, wow. Utan tvil ei av dei beste bøkene eg har lest. Handlinga var kanskje ikkje så kjemperask eller spanande, men det var så mange detaljar! Det var kjensler, tankar, avsporingar. Og original hending. Boka handla om Esther, ei middelklassejente på sekstitalet i USA som blir deprimert og psykisk sjuk etter kvart. Det var såpass levande at eg sjølv følte meg halvgal igjennom boka.

Esther er ei jente med bein i nasa, ho bryr seg fint lite om ho tråkker på folk sine kjensler. Ho har sett babylik, mista faren, synest guten ho teknisk sett er forlova med (som har fått tuberkulose) er kjempeekkel og vil ikkje ha noko med han å gjere lengre. Ho prøver fleire gonger å ta sjølvmord, og endar opp på asyl. Boka har ganske open slutt, ein får aldri heilt vite om ho kjem ut eller ikkje.

Det som gjorde at boka skilde seg ut for min del var at Esther tenkte på så mykje rart. I hytt og pine, tilfeldige situasjonar. Resonnementa hennar gav på ein måte ikkje heilt meining, eller i det heile tatt, men i hennar hovud fungerte det. Slik er det vel å vere gal, kanskje?

Eg er utruleg glad for at eg fekk akkurat denne boka i posten. Så ja, les den. SÅ verdt det.

Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Utgivelsesår: 2014 (1963)

Legg igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s