På boka står det: «First love. Second chances.» Å, er ikkje det noko vi alle kan kjenne oss igjen i? Tanken på kor annleis ting ville vore om den første kjærleiken hadde gått i orden? Det er temaet boka tar opp.

Alex og Holly har vore venar sidan dei var elleve år gamle. I løpet av tenåra blir dei forelska i kvarandre, men av frykt for ugjengjeldte kjensler og å øydelegge venskapet, tør ingen av dei å seie noko. Holly flyttar til London for å studere, og kontaktar aldri Alex igjen, etter å ha fått kjenslene sine såra. Elleve år går, og Alex flytter til London. Han tar kontakt med Holly, og sakte men sikkert vert dei bestevennar igjen. Og begge veit at dei gamle kjenslene er der, men heller ikkje denne gongen tør nokon av dei å seie det. Var kjærleiken deira aldri meint å være, eller var den det?

Ei bok med like mykje humor og sarkasme skal ein leite lenge etter. Den er open og ærleg, og karakterane er truverdige og sympatiske, hovudsakleg. Det er fin flyt og driv, og eg kunne ikkje legge henne frå meg. Det finst ikkje nokon norsk versjon, men engelsken er veldig lett, så dei fleste burde kunne klare den språklege utfordringa.

Forlag: Corgi Books
Utgivelsesår: 2014

Boka er ikkje tilgjengeleg på norsk.