Sitat

«Alligatorvannet» av Lynne Bryant

Alligatorvannet

Å, som eg skulle ønske at eg kunne lese denne boka for første gong igjen! Den er nydeleg, rett og slett herlig lesning. Historia er varm, perfekt bunden saman og sjølvsagt med ein flott liten twist på slutten som løyser flokene.

Boka handler om tre generasjoner kvinner i ein familie frå Mississippi. Avery, hennar mor Marion, og hennar mor igjen, Willadean. Avery reiser for første gong tilbake til familien etter at ho som 18-åring stakk av for å føde dottera Celi – som er halvt svart. Avery er livredd for at mora, som er relativt rasistisk, ikkje vil godta dottera. Forholdet mellom Avery og Marion og Marion og Willadean er begge såre og vanskelege, og dei slit med å forstå ein annan. I løpet av sommaren blir historiene deira, både frå notida og kvar sin ungdom, nøsta opp og bunde saman att. Celi skal få møte faren sin for fyrste gong, og Avery er livredd for kva som kan kome til å skje – Aaron har nemleg gifta seg etter at Avery forlet byen – vil den nye familien hans akseptere dottera deira?

Boka er ei flott historie om umogleg kjærleik, veldige skjebner, familieliv og uendeleg vennskap. Om du vil ha ei bok som får deg til å le, gråte, smile og sukke fornøgd når du legg ho fra deg; her er ho.

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2013

Fleire bøker av Lynne Bryant finn du HER.