Sitat

«Istvillingene» av S.K. Tremayne

Istvillingene

Uææ, eg sit her med frysningar. For ei utruleg skremmande bok! På eit eller anna vis klarer ho likevel å vere truverdig, og eg som alltid har ynskt meg tvillingar… Huff.

Sarah og Angus Moorcroft flytter frå London til ei lita øy i Skottland, der Angus kjem frå. Flyttinga skal hjelpe dei og dottera, Kirstie, å kome seg over tragedien som ramma dei for litt over eit år sidan. Nemleg det dødelege fallet til Lydia, Kirsties einegga og identiske tvilling. Og midt i flyttinga, kjem Kirstie med ei uhyggjeleg utsegn: ho er Lydia, og det var Kirstie som døde. Sarah veit ikkje kva ho skal tru, for det var kun Kirstie som såg fallet, og det er umogleg å skilje tvillingane frå einannan. Kan ho faktisk ha tatt så feil? Sarah kan heller ikkje snakke med mannen om problemet, ekteskapet deira hanglar så fælt at dei knapt snakkar saman.

I boka kjem det tydeleg fram at Sarah og Angus har ganske ulike oppfatningar av kva som skjer og har skjedd. Begge veit noko dei ikkje vil dele med den andre, og alt bygger seg opp til ein overraskande slutt. Dette er ein ekstremt god psykologisk thriller, som i tillegg er fantastisk godt skriven. Så om du ikkje vil lese typiske sommarbøker i sommar, les denne. Og eg kan garantere at ikkje eingong sola vil varme opp blodet ditt medan du les.

Forlag: Font
Utgivelsesår: 2015

Fleire bøker av S.K. Tremayne finn du HER.

3 thoughts on “«Istvillingene» av S.K. Tremayne

Kommentarfeltet er stengt.