Denne boka vant Bokhandlerprisen i 2013, og dei bøkene pleier jo å vere ganske gode. Og med så mykje skryt som denne har på omslaget og inn i omslaget, burde den jo vere fantastisk? Og tjaaaaa. Den er jo fin! Veldig, veldig fin. Det kjennest jo nesten litt for privat og intimt å lese så mykje om andre menneske sine liv (det er jo ein sjølvbiografisk roman), men Enger gjer det eigentleg lettare å lese enn det kanskje burde vore.

Boka handler om mora til Cecilie Enger, som no lid av Alzheimer og bur på sjukeheim. Når ho og søskena tømmer barndomsheimen før den skal selgast, finn Cecilie moras lister. Lister over alle julegaver gitt og fått i rundt 40 år. Med utgangspunkt i desse listene fortel Cecilie om moras sjukdom, det som vert huska eller gløymd, minner frå barndommen og ungdomstida si, og korleis ho og familien opplever Alzheimeren.

Det er som sagt ei veldig fin bok, med mange interessante tankar og refleksjonar. Den var litt kjedeleg dei fyrste 50 sidene, når alle menneska vert presentert (og må plasserast mentalt), men når vi er komne litt inn i boka vert den god. Det er fint, trist og ei interessant bok. Litt overvurdert, men ikkje mykje.

Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Utgivelsesår: 2013

Fleire bøker av Cecilie Enger finn du HER.