Boka er sponsa av Juritzen forlag
Okei, så no har Graham Norton (ja, han talkshowfyren med skjegget og verdens beste latter) kome med si første skjønnlitterære bok. Og eg simpelthen digga den. Sjå for deg ei krysning av den sesongen i Frustrerte fruer der fruene drep en fyr og Med hjartet på rette staden, i sped biiiiittelitt Karin Brunk Holmqvist. Og så skal den visst likne litt på bøkene typ En mann ved navn Ove, men den har eg ikkje fått lest enno, så det kan eg eigentleg ikkje garantere.
Handlinga foregår i den vesle irske byen Duneen, der alt er ganske kjedeleg og stille. PJ Collins er politimann, og ein ganske så overvektig og sjenert type. Det er lite kriminelt i bygda, så han bruker mykje av tida si på å ete. Men så, under eit byggeprosjekt, dukkar det opp eit sett med knoklar av ein ung mann. Heile bygda tenker på Tommy Burke, som alle trur reiste til England, men ingen har høyrd frå han. PJ gjer sitt beste for å løyse saka med hjelp i frå ein betjent i Cork, men det er for mange spørsmål som treng svar. Fleire i bygda var forelska i Tommy, som ikkje akkurat var nokon engel. Og så er det så klart nokon som veit mykje meir enn dei er villege til å fortelje.
Det er ganske spennande, men hovedtema i boka er ikkje krimsaka, føler eg. Det handlar meir om hemmelegheiter på små stader, sjalusi, naboskap og offer. Vi følgjer fleire av bygdas innbyggjarar, som alle har sitt. Det gjer boka varm og truverdig, og boka er ypperleg for dei som foretrekk meir «kosete krim» enn andre.
Forlag: Juritzen
Utgivelsesår: 2017
One thought on “«Jordfast» av Graham Norton”
Kommentarfeltet er stengt.