Sitat

«Noas barn» av Eric-Emmanuel Schmitt

Noas barn

Vi er i Brussel i 1942. Joseph er sju år, og jøde. Når foreldra forsvinn, bur han hos ein greve og ei grevinne til han nesten vert avslørt, og blir sendt vidare til Fader Pons. Pons er ein katolsk prest som driv ein kostskule/eit beskyttelsesprogram for jødiske barn. I sin tid der, reflekterer Joseph mykje rundt ulike religionar, ulike menneskeraser (som jo ikkje eksisterer) og ulike menneskeverd. Han oppdager at han helst vil bli katolikk, men ironisk nok får han opplæring i hebraisk og jødisk skikk hos Pons, som nekter han å konvertere.

Dette er ei viktig bok, med den ærlege forteljerstemma til eit barn som oppdager kven han er og kva verda rundt han er. Han forstår ikkje krigen, han forstår ikkje nazismen. Og først etter at den er over, når verden oppdager kva som gjekk føre seg i konsentrasjonsleirane, vert helvetet ekte for Joseph (slik det vart for mange).

Og berre så det er sagt, så er denne boka basert på ei ekte historie.

Forlag: Pantagruel
Utgivelsesår: 2005

Fleire bøker av Eric-Emmanuel Schmitt finn du HER.