Sitat

«Mann, tiger» av Eka Kurniawan

Leseeksemplar

Skjønnhet er et sår er et jækla mesterverk, så eg var veldig spent på denne. Den er mykje tynnare, og ganske annleis – men samstundes veldig lik. Skrivestilen (eller oversettelsen frå engelsk) er kliss lik, og eg trur eg kunne gjetta meg til kven forfattaren var sjølv om eg ikkje hadde visst det. Det er noko leikent, eventyrlig og direkte i språket. Kurniawan er ikkje redd for korkje forskjønningar eller råskap i teksten sin.

Mann, tiger starter med eit mord. Det er likevel langt i frå ein krimroman. Anwar er blitt drept av Margio. Men kvifor skulle den unge og litt sjenerte guten drepe den mykje eldre mannen? Det gir ikkje meining for nokon i den vesle landsbygda. Men for leseren vil det snart gi meining, for Kurniawan ruller opp ei historie som starter med Margios foreldres ungdomstid. Her er kjærleikslause ekteskap, vonde oppvekster, klasseskilnader og utroskap. Det er liksom indonesisk folklore, og handler om ein mann som trur han har ein tiger i/med seg.

Det vert ganske dramatisk til tider, og morsomt, og småtrist og ulidelig vondt. Det er noko med språket til den indonesiske forfatteren som berre skaper eit nytt univers (eller opnar eit ukjent eitt for oss stive vestingar) og krever den heile og fulle merksemda til lesaren. Og like sterkt som eg anbefalte Skjønnhet er et sår, kan eg anbefale denne.

Forlag: Pax
Utgivelsesår: 2018

Fleire bøker av Eka Kurniawan finn du HER.