Sitat

«Verden leker gjemsel» av Siri M. Kvamme

Leseeksemplar

Verden leker gjemsel var ein underleg, men sterk roman. Faktisk virka den ganske sjølvbiografisk, men det legg eg meg ikkje oppi. (Sjølv om hovudpersonen var forfatter og skreiv ein roman om det som skjedde i romanen, skikkeleg meta.)

Hanna har ein komplisert livssituasjon. Ho er stemor for to barn, og blir tvangssosialisert med sambuarens ekskone og hennar nye mann, og det er stort sett ganske ubehagelig. I tillegg har ho ein sjeldan augesjukdom, som gjer at ho sakte, men sikkert, vil miste synet. Som forfatter er Hanna livredd for å miste synet, ho orkar ikkje tanken på å ikkje kunne skrive lenger. (Noko som er komplett idiotisk; viss Beethoven kunne komponere musikk som døv, kan man jaggu diktere ein roman.) I total panikk reiser ho på jentetur til Island – og blir der.

Boka er veldig velskriven, og Kvamme har eit godt språk. Eg må innrømme at eg blei like deprimert som inspirert. Ein får liksom litt lyst til å berre stikke av frå alt etter å ha lese denne boka, samstundes som du ikkje vil noko anna enn å klamre deg fast til alt du har kjært, før det er borte for alltid.

OG la oss berre sjå på kor glupt omslaget og tittelen er. Tittelen viser jo til at ho blir blind, og sjekk den knallrosa sirkelen over auget. Åh, eg elsker sånt.

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2016