Dette var ei bok eg plukka med meg til Marrakesh, fordi eg tenkte at det alltids er greit å ha med litt lettlest lektyre på tur. Tenkte etter nokre kapittel inn i boka at dette blei ein skikkeleg forutsigbar, men underhaldande feelgoodroman, og tenkte at det passa meg bra. Eg er god i ein skikkeleg engasjerande historisk roman (og eg er spesielt glad i perioden 1900-1950, så kva var betre enn eit drama frå tjue- og tredvetalet?).

Tredvetalet. Vi er i dag i 1938, og det er sommar. Som vanleg reiser sosietetsdottera Lily Dane og familien hennar til deira faste sommerhus på østkysten av USA. Den vesle kystbyen pleide å vere hennar favorittstad i heile verda, der ho vaks opp med bestevenninna, Budgie. I år er Budgie tilbake for første gang på lenge, som kona til Nick Greenwald – Lily sin eksforlovede. I løpet av sommaren startar det å utspele seg dramatiske hendingar, og for Lily blir det heilt nødvendig å finne ut kva som eigentleg førte til bruddet mellom henne og Nick, og kva alle andre enn henne sjølv ser ut til å vite …

Eg må jo berre ete i meg orda mine om at boka var forutsigbar. Når man har lest så enorme mengder romaner som eg har, ser man ofte mønster og gjentakande trekk i plott, og eg var sikker på at eg visste kvar dette skulle gå hen. (Dette er òg grunnen til at eg ofte blir skuffa over krim, fordi eg stort sett har lest noko liknande – og dermed avslørande – før.) Men her blei eg lurt trill rundt av det forfattaren hadde på lur for karakterane sine, og det var løyst på ein truverdig og spennande måte.

Dette er ein skikkeleg velskriven, altoppslukende, dramatisk, filmatisk og enormt sjamerande roman. Kven bryr seg om at det er fire år sidan boka kom, gode bøker varer for alltid. Eg vart absolutt imponert og sugd inn i historia som folda seg ut foran meg, og om eg kjem over noko anna av Beatriz Williams, kjem eg nok til å sluke det òg.

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2014