Sitat

«Silo»-trilogien av Hugh Howey

Er de klare for ein heilt sjuk, altfor reell og ekstremt velskriven sci-fi-triolig? Ein skikkeleg dystopi? Nei? Vel, gjer dykk klare! Trilogien Silo er her, og heile greia er å få på norsk òg. (Med mykje styggare omslag.) Eg skal avsløre så lite som mogleg av handlinga, for det her er eit univers de må oppleve sjølv.

Vi er mange hundre år inn i framtida, og alle bur i ein silo. Ingen hugser noko frå eit liv før siloen, og mange trur det er ei myte at vi har budd på overflata. Der er det jo trass alt giftig. Faktisk er det ei straff å bli sendt ut, for der venter den sikre død. Kona til sheriffen i siloen blei sendt ut, og no har han òg ytra ønske om å gå ut. Mekanikeren Juliette blir deretter innsett som sheriff – noko ikkje alle er like nøgd med.

Eg las denne boka for første gang for tre år sidan, då den kom på norsk, som Silo. Eg huska at eg rasa gjennom den, alle 600 sidene på under to døgn. Heilt hekta. Eg kjøpte med ein gong heile trilogien på engelsk, men har ikkje turt å lese dei før no. (No er alle bøkene komne på norsk òg, men dei norske omslaga er så ufattelig stygge at eg ikkje vil ha dei i hylla.) Men no har eg altså samla mot, og hoppa ut i det. Og fy søren, den er minst like bra som då eg las den på norsk for første gang. Det er ei seriøst unputdownable bok.

I bok nummer to hopper vi tilbake til starten; starten på siloane. Vi er i USA og i Det hvite hus, og politikerane veit at det kjem til å kome ei katastrofe, ei krise, ein krig. Noko. Og dei rikaste av dei rike veit at ikkje alle kan overleve. Tiltak blir gjort, men ikkje alt går heilt etter planen for alle.

Og eg kan omtrent ikkje fortelje kva som skjer her. Men vi plukker opp der den første boka slapp, og ganske så dramatiske ting har hendt, mange har døydd. Det skjer store endringer i siloen, og nokon vil at den skal knusast ein gong for alle.

Så ja, eg har vore skikkeleg vag med innhaldet. Men berre fordi eg ikkje vil øydelegge alle dei fantastiske twist and turns-ene. Serien er skikkeleg avhengighetsskapande, konspiratorisk og skremmande. Og det verste av alt er at bok to (satt til vår tid) er ekkelt realistisk. Så kven veit? Kanskje vi alle bur under jorda om tusen år? Men helt alvorlig, dette er ein av mine favorittserier. Serien er slutt, men heldigvis har eg Sand av same forfattar liggande.

Forlag: Arrow Books
Utgivelsesår: Wool (2011), Shift (2012), Dust (2013)