Boka er sponsa av Bastion forlag

Eg skriv omtala mi av ei bok så fort eg kan etter å ha lese den, og eg kan fortsatt kjenne stivna tårer på kinna mine. No fell eg ofte ei tåre eller to når eg les ei engasjerande bok, men dette var annleis. Eg rett og slett hulka meg gjennom dei tre siste kapitla. Ufatteleg rørande og varm. Aldri før har eg kjend så mykje omtanke og medkjensle for karakterar i ei bok.

Vi får historiene til Grace og dottera Trixie gjennom tre ulike tiår. På slutten av tredvetalet følgjer vi Grace som ungdom; vi går saman med henne gjennom ungdomsforelskelse, farens død og andre verdskrig. Grace må gi kall på alt ho er glad i for å reise til Amerika saman med ektemannen Freddie. På midten av syttitalet er Grace blitt ei middelaldrande dame med ei tenåringsdatter, Trixie, som er håplaust forelska. Håplaust er nøkkelordet. Men Trixie gløymer aldri ungdomsforelskelsen, og som vaksen dame i 1990 oppdager ho mora sin store hemmelegheit og sorg – og ikkje minst korleis den er knytt opp mot henne.

Dei som har titta litt innom her før, veit kanskje at eg har vore nokså ambivalent til Santa Montefiore, men har synest at bøkene hennar berre har blitt beire og beire. Og bønene mine blei sanne, for dette er den beste boka til Santa Montefiore så langt! Utruleg nydeleg, godt skrive, og flott historie! Om ein er einig i moralen i boka, og kor vidt enkelte ting utviklar seg litt vel raskt og urealistisk, er éin ting; men det som verkeleg betyr noko er jo så klart om den er bra! Så les den; viss ikkje går du glipp av ei stor oppleving.

Forlag: Bastion
Utgivelsesår: 2015

Fleire bøker av Santa Montefiore finn du HER.