Sitat

«Enken» av Fiona Barton

Boka er sponsa av Cappelen Damm

Enken

«Et samlet britisk pressekorps har gitt glimrende anmeldelser». Det står inni. Og etter å ha lest denne boka, klarer eg ikkje la vere å tenke at her vil journalistane berre vere hyggjelege med ein kollega (Fiona Barton er journalist). For dette er ikkje ein særleg god thriller.

Problem nummer ein er korleis boka vert presentert. STAPPFULL av blurbs, med ord som «den ultimate psykologiske thrilleren» og samanlikning med Flink pike, og det skaper alt for store forventinger. Som det ikkje er mogleg å oppfylle. Eg synest ikkje den var så spennande, og vart ikkje hekta i så mykje som eit minutt ein gong. Problem nummer to er den ujevne skrivinga. Karakterane verkar så falske, og gamaldagse. Hadde dei ikkje nemnt datamaskiner, ville eg trudd det var ein krim frå sekstitalet. Og så har Barton ein merkeleg forkjærleik for franske uttrykk som eg ikkje forsto ein dritt av.

Boka handlar om enka til Glen Taylor, og handlinga strekker seg frå 2006 til 2010, med perspektiva til «Enken», «Journalisten», «Etterforskeren», «Moren» og «Ektemannen» (ganske ujevnt fordelt). I 2006 vart toårige Bella Elliot kidnappa få heimen sin, og det tar ikkje lang tid før Glen er hovudmistenkt i saka. Vi får vite med ein gong at han vart frikjent, for i 2010 vert han påkøyrd på gata. Kona (no enka) Jean er den som sit att med svara på alle spørsmåla om han, og slipp for første gong ein journalist inn. Og så er det jo denne hoppinga fram og tilbake mellom notid, og til då etterforskninga pågikk.

Og så spørsmålet på framsida, då: var Glen Taylor ein kjærlig ektemann eller en morder? Vel, kjærlig ektemann gjer vel Jean det klart på dei første sidene at han ikkje var uansett om han kidnappa jenta eller ikkje. Det er berre mange slike småting som irriterer meg. I dei første kapitla er det kun «hehe, journalisten trur ho lurer meg» og «hehe, no lurer eg enken godt». Det er berre slitsomt. Og så er det jo ikkje «berre enken som vet sannheten», det er jo ei fullgod politietterforskning på gong. Og så er det ingen plottwist (i alle fall ikkje ein god ein). Eg synest denne boka var ein ganske seriøs skivebom, og tenker at dersom du leiter etter påskekrim, finst det mange betre bøker der ute.

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2016

One thought on “«Enken» av Fiona Barton

Kommentarfeltet er stengt.