Sitat

«De tapte barna» av Rosanna Ley

Leseeksemplar

Ley er så flink til å skape stemninger og inspirere. (Så flink faktisk, at to år etter å ha lest Safranhuset, skal eg endeleg reise til Marokko. Og eg gler meg heilt vilt.) Og for ei evne til å formidle! Den sanne historia denne boka er basert på, rysta meg verkeleg. Faktisk slik at eg måtte fortelle alle i nærheten om det; «VISSTE DU AT…!?».

Boka (som så mange andre for tida) fokuserer på ei fortidshistorie og ei notidshistorie som blir fletta saman. Den eine historia foregår i Spania under borgerkrigen, der unge Julia blir sendt i kloster for å vere trygg (men eigentleg fordi foreldra vil sleppe å betale for maten hennar). Medan ho er i klosteret blir ho sendt til fødeklinikken til dr. Lopez, ein respektert, kristen mann som hjelper «falne kvinner». Men Julia synes noko ikkje stemmer; er det ikkje alt for mange babyer som dør på klinikken?

I vår tid har den unge journalisten Ruby endeleg klart å ta skrittet å gå ut av eit dødt forhold, og prøver å gå vidare frå foreldras død eit halvt år etter motorsykkelulykka dei var i. Men når ho rydder ut av familieheimen, oppdager ho ei skoeske med bilder av ei ukjent ung kvinne, med ein ukjent baby på ei ukjent strand. Kven var denne kvinna og babyen som foreldra har gøymt bilder av i skapet sitt?

Eg kan ikkje sei noko anna enn at eg verkeleg koste meg med boka. Det er ei velskildra historia med truverdige karakterer. Men så har jo eg ein forkjærlighet for historiske romaner basert på ekte historier. Om du liker den type bøker, så er Ley ein av dei beste i sjangeren.

Forlag: Bazar
Utgivelsesår: 2018

Fleire bøker av Rosanna Ley finn du HER.