Leseeksemplar

Eg las denne boka i sommerferien, og eg trengte verkeleg noko lettlest og deilig å drømme meg vekk i. (For hallo, ferie?!) Og det er ein skikkelig herlig feelgoodroman, basert på verkelegheita. For hotellet, Barbizon, er eit heilt ekte hotell, og skapte eit kulturelt skille for unge kvinner; no var det ein stad respektable unge kvinner kunne bu i New York medan dei fekk seg utdanning og karriere. (For gud forby at kvinner skal bu åleine, uten «anstand» eller «selskapsdame».) Okei, tilbake til boka:

På starten av 1950-tallet har Darby McLaughlin nettopp flytta inn i Barbizon Hotel for Women, «Dukkehuset» på folkemunne, og ho er for første gang åleine. Det er skummelt, vanskeleg og byr på fleire problem enn forventa. Ho passer ikkje inn saman med modellane og jentene som berre skal studere litt før dei gifter seg til (meir) penger. Darby blir venn med den puertorikanske stuepika Esme, og får oppleve ei heilt ny side av byen – og livet blir meir komplisert enn ho kunne forventa.

I 2002 bur Rose på Barbizon, som no er omgjort til leiligheter. Ho og sambuaren gjer det slutt, og med knust hjerte kaster journalisten i henne seg over denne saka om dei eldre kvinnene som har fått fortsette å bu i hotellet. Og Darby er den mest interessante av dei, men ho vil ikkje fortelle noko til Rose. Men det bryr ikkje Rose seg om, ho fortsetter å grave. Ho trur ho har oppdaga ei sjokkerande historie, og alt ho vil er å finne ut sanninga.

Som sagt, ein herleg feelgoodroman med drama, historiske detaljer og feminisme. Plottet er kjempebra, teksten er velskriven og det er lett å oppdage at ein har lest heile greia på ein gong. Den har nettopp kome i pocket, og bok to av forfatteren (frittståande) er allerede oversatt til norsk. Løp og kjøp!

Forlag: Panta
Utgivelsesår: 2018

Fleire bøker av Fiona Davis finn du HER.