Sitat

«Nattergalen» av Kristin Hannah

Boka er sponsa av Cappelen Damm

Nattergalen

Dette er ei slik bok der sidene berre flagrer av gårde; ei sånn bok du tar deg sjølv i å skumlese fordi den er så spennande, og deretter må tvinge deg sjølv til å lese i eit normalt tempo. Og herregud, for ei avslutning. Eg har ikkje grått så voldsomt av ei bok på månedsvis; denne historia er enkelt og greitt så nydeleg at eg ikkje helt har ord.

Vi er i Frankrike under starten på andre verdskrig, og tyskerane har okkupert den vesle byen Vianne bur i med familien sin. Mannen vert sendt ut i krigen, og Vianne si ti år yngre syster Isabelle vert sendt til henne for å hjelpe henne. Men når ein tysker flytter inn i huset, orker ikkje Isabelle å vere der meir. Ho rømmer til Paris og blir ein del av motstandsrørsla, under kodenamnet Nattergalen. I boka følgjer vi både Vianne og Isabelle i sine ulike, men likevel begge grusame, opplevingar av krigsåra.

Boka er full av familieband, kjærleik, håp, ideologi, vennskap, offer, mot, sorg og gleder. Det er ei rasande godt språk, og dei fem hundre sidene går unna i ein fei. Kristin Hannah har klart å komponere ein bortimot perfekt roman, som både engasjerer leseren og framstår som truverdig. Det er ikkje ei bok som er svart-kvitt i moralen, men som viser dei komplekse menneska bak ein uniform eller ein tittel. Eller eit kodenamn.

Det er rett og slett ein helt strålande roman, og om du likte bøkene til Alyson Richman eller Historiefortelleren av Jodi Picoult, er dette ei bok for deg. Eg veit nesten ikkje kva meir eg kan seie om den, for eg har både ingen ord og altfor mange ord. Dette er ei bok som vil bli hos meg i lang tid, kanskje er den til og med umulig å gløyme?

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2015

Sitat

«Huset du elsket» av Tatiana de Rosnay

Huset du elsket

Dette er ein syltynn liten roman om kjærleik. Kjærleik til byen sin, til barna sine, til ektemannen, til livet.

Rose Bazelet er enkje i Paris i 1860-åra. På denne tida vert byen modernisert med nye gater, kloakksystem, parkar og rett og slett «forskjønna». Rose sitt hus har vore i ektemannens familie i 150 år, men dette huset ligg i ei gate som skal jamnast med grunnen. Til trass for ein fin pengesum, nektar Rose å flytte. Gjennom brev til den døde ektemannen, og enkelte brev fra familiemedlem, fortel Rose si historie.

Det er ei lågmælt historie om eit vanskeleg val, eit vakkert liv med for mykje råskap og sorg; om å miste barn, mann, og by. Og til slutt livet.

Forlag: Bazar
Utgivelsesår: 2011

Sitat

«Så lenge det er stjerner på himmelen» av Kristin Harmel

Boka er sponsa av Cappelen Damm

Så lenge det er stjerner på himmelen

Forbered deg: du må vere klar til å gråte når du les denne boka. Den er så nydeleg og strålande, at du (i alle fall eg) treng emosjonelle pauser for å fordøye alt saman. Om du krysser Jodi Picoults Historiefortelleren med ei kva som helst slags Sarah Jio-bok, og der har du denne boka. Og om det ikkje høyrast fristande ut, veit eg ikkje kva som gjer.

Boka handler om Hope. Hope har vekst opp på austkysten i USA, og utan at ho heilt skjøner korleis, har ho endt opp som ei skilt kvinne som driv familiens bakeri. Mora er daud av kreft, bestefaren er daud, dattera hater henne (ho er tenåring, så klart) og bestemora har demens. Som om det ikkje var nok, er eksmannen en drittsekk og bakeriet er på randen er konkurs. Det siste Hope treng er at bestemora ber henne dra til Paris for å finne døde familiemedlem. Men det skjer, og etter mykje overtaling reiser Hope. Og det er ikkje berre éin familiehemmelegheit ho oppdager, det går berre djupare og djupare og Hope oppdager at ho ikkje kjenner historia til bestemora i det heile tatt.

Oppsummeringa mi er ganske enkelt: Du vil gå glipp av ei STOR leseoppleving om du lar vere å lese denne boka.

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2014

Fleire bøker av Kristin Harmel finn du HER.

Sitat

«Hvis du får dette brevet» av Sarah Blake

Hvis du får dette brevet

Når eg byrja å lese denne boka, synest eg at det gjekk kjempetreigt dei fyrste 50 sidene, synest kapitla var for lange, avsnittinndelinga rar, skjøna ikkje koplinga mellom hovudpersonane og synest mykje var overflødig. Men så plutseleg var eg på side 134, og så 384, og så var plutseleg boka slutt.

Boka handler om Frankie Bard, ei amerikansk ung kvinne som er i London for å sende reportasjar på radio om andre verdskrig. Frankie opplever mykje på si reise i Europa under krigen, og vert aldri den same att. Ho prøver å formidle at jødane vert sende i døden, men sensuren gjer det vanskeleg. I USA sit to andre kvinner, Emma og Iris, og høyrer på sendingane, og vi følgjer dei og opplever at krigen kan ta mykje i frå ein – sjølv om ein er på andre siden av kloden.

Boka vinkler så fantastisk bra kor uvitande USA var om jødeutryddinga (og resten av Europa for den saks skyld), og det er så uvirkeleg å tenkje på – at ingen skjøna kva som foregjekk. Den viser òg kor utruleg viktig posten var som kommunikasjonsmiddel, og kor mykje som kan stoppe opp dersom ein postmester skulle finne på å ta eit brev, lese det, og aldri sende det vidare. Ei ufatteleg viktig og interessant bok – anbefales til alle!

NB! Husk å lese forfattarens notat, takk og fortelling om fortellinga bakerst! Utruleg interessant.

Forlag: Pantagruel
Utgivelsesår: 2012

Sitat

«Nathalie» av David Foenkinos

Nathalie

Denne boka var søt. Og syrlig. Eigentleg var den litt som sånne godteri som er sure utanpå, men når du har slikka vekk pulveret er det berre søtt og godt. Men det var liksom ikkje klissete og kvalmande. Den var faktisk veldig fin.

Boka handler om eit merkeleg kjærleiksforhold. Nathalie opplever at mannen hennar Francois blir påkøyrd og døyr. Dei var perfekte for kvarandre, og ho anar ikkje korleis ho skal kome seg vidare i livet. Etter ei stund begynner ho å arbeide att, med en sleezy sjef som konstant legg an på henne (host, kvalming). Ho er absolutt ikkje interessert i han. Han ho derimot vert interessert i, er ein assistent frå Sverige, kalla Markus. Han er middels tjukk, middels pen, middels alt, eigentleg. Men han er morosam, og intelligent. Begge to vert like overraska over tiltrekkinga mellom seg.

Boka er absolutt verdt dei to-tre timane den tar å lese ut! Den er kjekk å lese, fordi den vekslar synspunkt mellom fleire ulike menneske. Deilig lesning, og perfekt for en fin sommarkveld.

Forlag: Bazar
Utgivelsesår: 2013

Fleire bøker av David Foenkinos finn du HER.

Sitat

«Møtepunkt Paris» av Alan Furst

Boka er sponsa av Bastion forlag

Møtepunkt Paris

Andre verdskrig. Eller rettare sagt, opptakta til andre verdskrig. Vi er i Frankrike i 1938, og vi følgjer filmstjerna Fredric Stahl. Han har reist frå Hollywood til Paris for å spele inn ein film. Han er vand med å vere svært ettertrakta, men hadde ikkje forutsett kven som kunne ynskje seg hans selskap i Paris – tyske (og franske) nazistar. Dei ynskjer å bruke han som ei brikke i sin propaganda. Med truslar og utpresning veit ikkje Stahl korleis han kan sleppe unna, og vert ufrivilleg dratt inn ei verd av spionasje, tyske pengar, fascisme og farlege situasjonar.

Alle elsker vel å lese om krigshistorie? Eg fann denne boka særs interessant, då den setter lys på den franske delen av historien, som eg ikkje kunne spesielt mykje om. Boka var vanskeleg å kome i gang med, for det var mykje fakta og eg hadde lite forkunnskapar, men før den var halvvegs drog den meg inn. Settinga i eit filmstudio i Paris hjalp nok på, og siste halvdel vart slukt i ein omgang – umuleg å leggje ned. Om du likar krigshistorie, spionasje, filmhistorie, Frankrike eller berre godt lesestoff, vil du glede deg over denne boka! Kan og love at du sit med hjartet i halsen til siste side.

Forlag: Bastion
Utgivelsesår: 2013

Sitat

«Hannah» av Nick Alexander

Boka er sponsa av Bastion forlag

Hannah

Da har eg akkurat lagt i frå meg Hannah. Og eg gler meg til å lese meir om ho i oppfølgjaren som kjem no i august. Kjenner ei indre glede, altså!! Så folkens, kjapp dykk å lese denne så de er forberedt til august.

Hannah er 38 år, og i 15 av dei har ho vore gift med Cliff. Ho synest eigentleg at livet er greitt. Mannen er grei, jobben er grei, huset er greitt. Alt er eigentleg heilt greitt. Og Hannah er i tvil om greitt er bra eller dårleg. Skal man kunne kreve meir av livet? For ho har jo opplevd lidenskap, men alt var jo så komplisert. Det var tross alt broren til Cliff. Og mindre komplisert blir ikkje familieferien ho dreg på med mannen, sonen, systera, niesa, og systeras homofile bestevenn.  Hannah oppdager årelange løgner, ulykker, sjalusi og desperasjon. Og ikkje minst blir ho stilt ovanfor spørsmålet: vil ho ha Cliff eller broren, James?

Boka er ein page-turner, eg la den kun ned for å sove. Når eg åt hadde eg boka i eine handa, pizzastykket i den andre. Den drar deg inn, og gir liksom ikkje slepp før siste sida er lest. Spenningsnivået er relativt høgt og stabilt gjennom heile boka, utan å vere melodramatisk. Enkelt og greitt: ei sabla bra bok.

Forlag: Bastion
Utgivelsesår: 2014

Sitat

«Saras nøkkel» av Tatiana de Rosnay

Dei fleste av oss har vel kanskje sett filmatiseringa av boka med same namn, og veit kva den handler om. For dei som ikkje har det, handlar altså denne boka om den amerikanske journalisten Julia. Og parallelt med hennar historie, får vi høyre om Sara og hennar opplevingar under krigen.

Julia har budd i Paris i 25 år, er gift med ein franskmann, og saman har dei dottera Zoë. Medan ho jobber med ein artikkel, oppdager ho ein fæl og ofte ignorert del av fransk historie, Vel d’Hiv. I juli 1942 arresterte det franske politiet mange tusen jødar (mykje på eige initiativ) og sendte dei vekk til konsentrasjonsleirar, medan det franske folk berre sto og såg på. (Og dette er faktisk sant.) Ho finn ut at leiligheta til ektemannens familie tilhørte ein slik familie som blei arrestert, og set i gang med å finne ut kven desse menneska var, og oppdager at ingen veit kva som skjedde med Sara, dottera i den jødiske familien.

No er det lenge sidan eg har sett filmen, men eg huska likevel nok til å ha eit godt grep om historia før eg starta på boka. Altså, boka var god, den, og eg skal ikkje påstå at det var bortkasta tid, men: boka kjem ikkje til å setje nokon varige spor hos meg, for det har allereie filmen gjort. Er det berre eg som blir vanvittig rørt og prega av nesten alle historier knytt til andre verdskrig?? Dersom du ikkje har sett filmen, les boka! Har du sett filmen, har du eigentleg fått med deg det meste. De Rosnay skriv såpass nøkternt og rett fram at du ikkje vil ha gått glipp av mykje indre liv.

Forlag: Bazar
Utgivelsesår: 2008

Fleire bøker av Tatiana de Rosnay finn du HER.

Sitat

«Bringebærpiken» av Karen Swan

Bringebærpiken

Eg begynte å lese denne boka med forventingar om ei skikkelig klissete, søtsuppe-bok. Boka skuffa på det punktet. Heldigvis. Den var SÅ mykje meir enn ei kjærleikshistorie. Den var varm, morosam, herlig. Ei feelgoodbok ein ikkje har lyst å legge i frå seg. Stor takk til tante Marit som gav den til meg!

Boka handlar om Cassie. Det første som skjer i boka er at Cassie, medan ho feirer sin tiårsbryllupsdag, oppdager at mannen har vore utro. Med hennar beste venninne. Oooog i tillegg er far til denne venninnas barn. Eit slag i trynet. Bestevenninne hennar frå skulen overtaler henne til å bu fire månader med kvar av dei, for å hjelpe henne gjennom bruddet. Ho bur i New York med Kelly, hos Anouk i Paris og hos Suzy i London. I løpet av året som går forelsker ho seg, kranglar med vennane, folk blir gravide, folk skal gifte seg – vi får eit lite liv på ein gong. Boka er skikkelig catchy, sjølv om slutten blir ganske openbar. Men, vi vil jo eigentleg at det skal ende godt uansett, gjer vi ikkje?

Forlag: Apropos forlag
Utgivelsesår: 2014

Sitat

«Svøm med dem som drukner» av Lars Mytting

Svøm med dem som drukner

Eg veit nesten ikkje korleis eg skal begynne ein gong for å forklare denne boka. Perfekt, er vel ganske dekkande. Det er ein roman om Edvard Hirifjell som har vakse opp saman med bestefaren sin, Sverre, fordi foreldra døydde i Frankrike då han var tre år gamal. Underet var at han sjølv ikkje døydde også, han dukka opp ein annan stad i Frankrike tre dagar seinare. Heile livet sitt har Edvard undra seg over kva som faktisk skjedde. Det kan virke som om ingen veit eller bryr seg.

Heilt til Sverre døyr, og presten fortel Edvard ei historie. Og så begynner Edvards jakt på svaret om korleis foreldra døydde, korleis han overlevde, men viktigst av alt: kvifor?? Turen går innom Shetland og Frankrike, og på vegen møter han ei jente som er minst like interessert i å finne svara han leiter etter. Men igjen; kvifor??

Boka var nesten besettande, eg måtte leggje ho frå meg med tvang. Den var nervepirrande, med eit heilt fantastisk plott. Eg kunne ikkje forstå slutten før Mytting avslørte den. Eg klarer ikkje beskrive kor bra denne boka faktisk er. Så om du bare skal lese éi bok i år: la det bli denne.

Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Utgivelsesår: 2014