Sitat

«Satelittmenneskene» av Hans Olav Lahlum

Satelittmenneskene

Dette er utan tvil ein av favorittbøkene mine om K2 og Patricia! Motstandsmannen Magdalon Schjelderup døyr under mistenkelege forhold – midt under ein familiemiddag. Og så seint som dagen før hadde Schjelderup kontakta K2 og bedt om eit møte, for han trur at ein av hans nærmaste vil drepe han.

Det er eit avgrensa tal menneske som kan ha drepe han, for mordaren må vere ein av middagsgjestane. Og saman med Patricia, vil K2 prøve seg på ei ny drapssak. Og enda meir pirrande vert det når fleire brev dukker opp som avslører kven andre i omgangskretsen som skal døy. Kor mange døyr før saka vert oppklart?

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2011

Fleire bøker av Hans Olav Lahlum finn du HER.

Sitat

«Til Vestisen» av Tor Even Svanes

Boka er eit leseeksemplar frå Boklageret

Til vestisen

Bakpå står det blant anna at romanen «dirrer på hver side; konsekvent i stil og utførelse, rystende og kompromissløs på innholdssiden.» Og eg kan ikkje anna enn å seie meg einig. Korleis Svanes faktisk får sidene til å vibrere av spenning, er heilt over mi forstand. Det er noko så ekstremt spent over heile teksten, og måten han er komponert på.

Romanen handlar om Mari Risa. Mari er nettopp sertifisert selfangstinspektør, eller inspektrise. Men hennar fyrste tur vert ikkje som ho ventar. Og om ein les starten av boka, forklaras det meste slik: ingen kunne forutsett det som skulle skje, med mindre ein hadde fordommar og trudde det verste om folk.

Denne boka overrasker på kvar side. Ingenting kan forutsjåast eller takast for gitt. Du vil sitte og gispe saman med hovudpersonen og kjenne noko på huda di gjere deg panisk. Det er eit lite mesterverk.

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2016

Sitat

«Ingrid Winters makeløse mismot» av Janne S. Drangsholt

Ingrid Winters makeløse mismot

Denne boka er blitt hausa opp til å vere ei hysterisk morosam bok, og hylla av blant andre Henriette Steenstrup. Og for å vere ærleg: det er den mest oppskrytte boka frå 2015. Verkeleg. Kanskje den ikkje traff helt fordi eg ikkje er ei førti år gamal dame med små barn og fæle kolleger og hussalg. Men sjølv om eg hadde vore det, hadde eg nok likevel ikkje funne den hysterisk. Maksimalt ville eg kalla den underhaldande. Alt eg satt igjen med var eigentleg irritasjon over hovedkarakterens dumskap.

Boka handlar om Ingrid. Ho jobbar på på Universitetet i Stavanger, demotert og med drittsekkar av kollegar og studentar som ikkje likar henne. Ekteskapet hennar er ganske daudt, og blir ikkje betre når ho byr på eit hus dei ikkje kan ha råd til og reiser til Russland midt i flytteprosessen.

Ingrid manglar (i følge meg) sosiale antenner, og lev alt for mykje i ein fantasiverden for seg sjølv. Ironisk nok var det desse bitane som var det beste med boka. I tillegg er Ingrid ein ganske upåliteleg forteljar som ikkje klarer å oppføre seg som ein vaksen. Eg forstår at denne boka liksom skal ta for seg kvardagsproblem med humor, men det fungerer ikkje. Så for å oppsummere: oppskrytt til dei grader, frustrerande karakterer, skivebom. Absolutt ikkje ei bok du treng å lese. Du er herved advart.

Forlag: Tiden
Utgivelsesår: 2015

Sitat

«Bryllupsgaven» av Marlen Suyapa Bodden

Boka er sponsa av Cappelen Damm

Bryllupsgaven

Eg har lest veldig få historiske romaner om 1800-talets Amerika, men eg innser at eg verkeleg burde lese fleire. Tittelen her er for min del litt forvirrande, då det faktum at ho vert gitt i bryllupsgave til halvsøstera si ikkje er poenget i boka i det heile (eigentleg vert ho berre med på kjøpet), og skjer ikkje før midt ut i boka.

Boka er fortalt av to sterke kvinner, som parallelt går gjennom sitt personlege helvete: ei slavekvinne ved navn Sarah, og hennar frue, Theodora Allen. Begge fortel om sine oppvekster, og livet på Allenplantasjen. Theodora mistrivst som husfrua til Cornelius, og Sarah bruker dagane på å drøyme om å rømme frå plantasjen. Men lite går som planlagt for nokon av kvinnene. Det er dødsfall, kjærleik, og ikkje minst skuffelsar og sorg. Det er verdt å merke seg at boka er fortalt i fortid, og det er veldig tydeleg at lesaren er mottakaren av personlege historier dei sjølve fortel. Men som man kan med alle historier, er ikkje forteljaren påliteleg. På dei to siste sidene vart eg helt satt ut, og følte meg nesten dum som ikkje hadde sett samanhengen før no.

Om du likar dei moderne sørstatsromanane i Lynne Bryant-stil, burde du òg prøve deg på den meir historiske typen.

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2014

Sitat

«Bienes død» av Lisa O’Donnell

Bienes død

Denne boka vil rive deg opp innanfrå, frå ende til annan. Den vil få deg til å gispe, skrike, stirre vantru mot sidene med eit blankt blikk. For om denne boka ikkje ryster deg, er du laga av stein (og kan berre gå heim først som sist).

Boka handler om to systre: Marnie på 15, og hennar litt yngre syster Nelly. Dei har hatt ein ganske fæl og spesiell barndom. Foreldra er tunge rusmisbrukarar, og kunne ikkje brydd seg mindre om borna sine. På julaftan gravlegg dei foreldra sine i hagen. Nelly veit at Marnie drepte dei, og Marnie veit at Nelly drepte dei. Dei er heilt åleine, og ingen kan vite om det. Boka handler òg om naboen deira, den eldre mannen Lenny. Lenny er homofil, og fordi ein elsker av han var, vel – ung, har han rykte på seg som pedofil i staden. Jentene held seg unna Lenny – det burde jo alle gjere – men Lenny ser at noko ikkje stemmer, og at dei treng hjelp.

Boka er rå. Den er full av sjokkerande element, fine samtaler og vanskelege tankar. Den passar for både vaksne og ungdom, og eg trur at uansett kor gamal du er, vil den treffe deg midt i hjartet.

Forlag: Juritzen
Utgivelsesår: 2014

Sitat

«Kjærlighetstapene» av Steinar Opstad

Kjærlighetstapene

Denne boka er kjempetynn. Sånn typ 70 sider med dikt og setninger slengt laust på sidene. Den første delen er generelt høgtravande sludder. Et par av vendingane er morsomme og litt ironisk, men det blir så mykje kristenallusjoner at det blir litt langtekkeleg. Den andre delen er betre, og den siste er heilt grei. Nokre av aforismane er gode, men mykje blir litt fyllstoff.

Eg ville ikkje brukt pengar på denne (igjen), og kjem nok ikkje til å lese meir av Opstad. Den passer nok betre for spesielt interesserte. Om du absolutt vil lese den, lån den heller på biblioteket.

Forlag: Kolon forlag
Utgivelsesår: 2015

Sitat

«Ensom ulv» av Jodi Picoult

Boka er sponsa av Cappelen Damm

Ensom ulv

Etter berre å ha lest to bøker av henne, er Jodi Picoult allereie blitt ein av favorittane mine. For ein fantastisk forteljar! Og måten ho skiftar perspektiv og driv historia framover på – ein kan bli imponert av mindre. Om du ikkje har lest noko av Picoult før, sett i gong å gjere det – no.

Denne handlinga er utrulig original, og litt typisk amerikansk. Boka kretser rundt Luke – naturverner, far, eksmann og ikkje minst ulveelskar (Luke har faktisk eit motstykke i verda, noko som gjer det endå meir spanande å lese alle historiene om naturopplevingane). Han ligg for tida i vegetativ tilstand (koma) på sjukehuset. Legane trur han aldri vil vakne opp, og dottera Cara og sonen Edward blir bedt om å ta avgjerda for livsforlenging. Problemet er at dei er ueinige, og Cara er mindreårig, medan Edward har vore fråverande i seks år. Problema i familien aukar når rettsvesenet vert innblanda på ulike måter.

Historia fenger, flyt raskt og er nesten umulig å leggje frå seg. I byrjinga er kanskje språket litt vel metaforisk til å vere personleg forteljar, men det gjer ikkje så mykje. Karakterane er realistiske, ein både likar og mislikar dei, og det er nesten skummelt å tenkje på at historia også godt kan vere realistisk.

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2014

Fleire bøker av Jodi Picoult finn du HER.

Sitat

«Opp fra avgrunnen» av Kristian Hall

Boka er sponsa av forfattaren

Opp fra avgrunnen

Dette er eit personleg innlegg, kanskje det mest personlege denne bloggen vil ha. Når Kristian sende meg boka si, «Opp frå avgrunnen» med undertittelen «Veier ut av depresjon» vart eg kjempeglad. Sjølvutviklingsbøker er ikkje noko eg vanlegvis les, men denne ville eg lese. For er det noko eg har slite med dei siste to åra, er det depresjon.

Depresjonen min er ikkje noko eg snakkar om til mange menneske. Faktisk er det berre den næraste familien min og kjærasten min (til no) som veit at eg har slite. Slit enno. Det går ikkje berre over sånn av seg sjølv. Ein må gjere faktiske tiltak og jobbe med det. Før eg las denne boka hadde eg ikkje så store idear og planar om korleis eg kunne «fikse» meg sjølv. Eg fulgte berre instinkta mine – eg måtte kome meg vekk. Eg bytta vidaregåande skule midt i tredjeklasse, og flytta til ein heilt annan by – 10 timar vekke. Eg skifta miljø, droppa alle aktivitetar, – forlet mange gode ting óg – vart deltidsstudent og fekk meg ein jobb ved sidan, og hadde tre små tantebarn eg kunne fokusere på. Eg fikk nullstilt hovudet mitt sånn nokonlunde. Det var ekstremt vanskeleg å flytte så langt unna foreldra mine, veslesystera mi, bestevenninna mi og operaen, musikalane, russetida. Men eg visste at eg ikkje hadde noko val. Det kjendest ut som om eg skulle kvelast om eg måtte stå opp kvar dag og kjenne på presset som låg over meg. Så eg måtte ta nokre tøffe val. Og no er eg her.

Etter gjennomlesning:

Eg kan ikkje forklare kor mykje eg har sett pris på denne boka. Kristian skriv munnleg, sympatisk, ekstremt godt, og ikkje minst forståeleg. Han forklarar nøyaktig og likevel enkelt, og ein får eit innblikk i korleis hjerna, tankegangar, virkelighetsfiltre og mykje anna i oss fungerer. Medan eg las boka oppdaga eg at eg hadde allerede gjort mange av tiltaka sjølv, til dømes å flytte. Boka er full av fakta, idear, små og store konkrete tiltak og teknikkar ein kan gjere i dagleglivet for å få opp humøret, føle seg betre – og korleis ein får det til å vare.

Etter «superuka»:

«Superuka» er ei veke der ein skal utføre visse teknikkar og øvingar kvar dag, blant anna å starte dagen med å synge/danse i 15 minutt, føre takknemlighetsdagbok, få 8 timers søvn kvar natt og slike andre enkle teknikkar. Vert humøret betre? Fungerer det faktisk? Kan det verkeleg vere så enkelt??

Svaret er ja. Det kjennest nesten litt for godt til å vere sant, og anten det er placebo eller ikkje, så fungerer det. Men denne veka har eg kjend meg så mykje lettare, avslappa og komfortabel. Eg har ikkje vore nervøs for småting, eg har vore meir sosial, positiv og glad. Og ikkje minst ser eg mykje lysare på framtida. Sjølv om alt ikkje kjem til å gå like glatt, trur eg at denne boka kan vere ein ressurs for å få ting til å i alle fall verte enklare å handsame. Og dét kjennest godt å tenkje på.

ALLE burde lese denne boka. Ikkje berre dei (vi) som slit med depresjon. Pårørande, «kurerte» og generelt lukkelege menneske. Alle. Vi kunne alle trenge desse teknikkane i dagleglivet, og ikkje minst kunnskap om og innsikt i oss sjølve og dei virkelighetsfiltra vi har.

Til slutt vil eg berre takke Kristian for at eg fekk moglegheita til å lese denne boka. Tusen takk for hjelp og støtte – boka di er fantastisk.

Forlag: Fakkel forlag
Utgivelsesår: 2015

Sitat

«Irma Dahl – den dedikerte begravelsesagenten» av Kristine S. Henningsen

Boka er sponsa av Juritzen forlag

Irma Dahl

Fyrst av alt vil eg berre vite korleis i alle dagar ein kan kome på ideen om å skrive denne boka. Og så vil eg klappe litt. For denne boka er strålande! Den er velskriven, banebrytande og latterleg morosam. Eg storkosa meg gjennom heile leseprossessen, og det vart eit par seine netter; eg ville ikkje legge boka ned.

Vi møter Irma Dahl. Irma tok (uheldigvis) livet av ein pasient som sjukepleiar, og etter ho vart permittert har ho tatt vakter på Kirkens SOS. Men irritasjonen stig når ho aldri møter nokon på telefonlinja som faktisk vil ta livet sitt. Og kva er då vitsen?? Så ho får seg jobb i eit gravferdsbyrå, og elskar det umiddelbart. Ho strekk seg den ekstra mila for alle (nesten) avdøydde, og er ressurssterk til fingerspissane. Irma har eit annleis forhold til døden enn dei fleste, og dette, i kombinasjon med litt brukne sosiale antenner, skaper ganske mange utrulege situasjonar.

Boka er tragisk, og morosam. Døden er jo noko ein ikkje skal spøke med – men ein skal ikkje snakke om han på ein kvardagsleg måte heller. Henningsen bryt ned eitt og eitt tabu, og resultatet er fantastisk. Ho har kanskje satt lista for moderne tragikomikk. For ver så snill, la det kome meir.

Forlag: Juritzen
Utgivelsesår: 2016

Sitat

«Go Ask Alice» av Beatrice Sparks

Go ask Alice

Denne boka las eg gong på gong på barneskulen, på norsk. I ettertid har eg oppdaga at boka ikkje er ei anonym dagbok som proklamert, men at det på 80-talet vart oppklart at det var ein roman skriven som ei anonymisert dagbok.

Denne boka er to dagbøker, liksom ført av ei anonym jente ved namn Alice. Ho veks opp i USA i overgangen mellom 1960- og 70-talet. Ho er ikkje spesielt sosial av seg, og når familien flytter til ein annan by blir situasjonen berre forverra. Alice vert dratt inn i verd av dop og sex, og stikk fleire gonger av heimanfrå. Til slutt vert ho lagd inn på mentalsjukehus. Skildringane av «trip»-ane, presset, tankane ho slit med… Det er rett og slett sjukt å lese.

Dette er ikkje ei bok ein les for å kose seg med. Det er ei vond bok, ei grusom historie og ein stor tankevekkar. Lesinga går av seg sjølv, og ein blir heilt oppslukt av historia. Det viser berre at verkelegheita kan vere vel så grusom som fiksjonen (som likevel var fiksjon).

Forlag: Arrow Books
Utgivelsesår: 2011 (1972)

Norsk tittel: «Bare spør Alice»

Sitat

«Menneskefluene» av Hans Olav Lahlum

Menneskefluene

Dette er den første boka om K2 og Patricia, og pokker for ein start. En tidlegare statsråd og mostandshelt, Harald Olesen, vert skoten og drept i si eiga leilighet. Innelåst. Det er ingen spor etter verken morder eller mordvåpen. Men morderen må ha vore nokon andre som bur i oppgangen. Han får, på underleg vis, kontakt med Patricia, som viser seg å vere til uvurderleg hjelp i saka. Men så vert ein av naboane funne skoten i leiligheta si. Vidare etterforskning viser at sakene kanskje er knytt saman gjennom andre verdskrig og Olesens innblanding i motstandsrørsla.

Det er 10 ekstremt spanande dagar med etterforskning, teoriar og spekulasjonar. Og løysinga er ekstremt slåande og kreativ. Og om du ikkje har lest heile serien, bør du gjere det.

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2010

Fleire bøker av Hans Olav Lahlum finn du HER.

Sitat

«Historiefortelleren» av Jodi Picoult

Boka er sponsa av Cappelen Damm

Historiefortelleren

FOR ei bok! Å herregud, eg veit ikkje kor eg skal gjere av meg!! Denne boka har holdt meg i åndenød sidan det første avsnittet, og vil definitivt vere hos meg lenge. Sjølv om vi er helt i byrjinga av året, vil eg likevel seie at dette vert en av årets beste bøker. For wow, kva kan slå denne?? Eg sluttar meg til absolutt all ros på omslaget.

Boka handlar om Sage (ja, som i salvie). Sage sine foreldre er daude, og ho har ikkje kontakt med systrene sine. Ho har eit svært arr i ansiktet, og dette gjer henne folkesky. Men så vert ho venn med Josef på 95. Sage er glad for å ha ein ven, helt til han fortel henne at han var nazist under andre verdskrig, og vil at Sage skal tilgi han (ho er jødisk) og hjelpe han å dø. Sage, som har ei bestemor som overlevde i Auschwitz, vert rasande og anmelder han til Justisdepartementet.

Historia vekslar mellom Sage, Leo (en føderal agent som «jakter» på nazistar), Josefs historier om kva han gjorde under krigen, og bestemora til Sage som fortel om sine opplevingar under krigen. Eg sluttar meg til Sunday Express: det er passasjer som får deg til å hive etter pusten. Om du ikkje les denne boka, går du glipp av noko STORT.

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2014

Fleire bøker av Jodi Picoult finn du HER.

Sitat

«En sang fra fortiden» av Katherine Webb

En sang fra fortiden

FOR ei historie! Wow. Når eg las bakpå, tenkte eg at dette kom til å vere ein slags «Lolita»-type bok, men åånei. Denne historia var noko heilt spesielt.

Boka handlar om Mitzy fra Blacknowle, på slutten av 30-talet. Ho er 14 år fyrste gong ho møter kunstnaren Charles Aubrey og familien hans. I løpet av tre sommarferiar kjem dei til landsbyen hennar, og ho forelskar seg i Charles.

I notida møter vi Zach. Zach er ein kunstnar og stor fan av Charles Aubrey. Han reiser til Blacknowle for å finne informasjon om Aubreys liv til boka si. Og til si store overrasking møter han Mitzy, som er på mange av Aubreys maleri. Og Mitzy har mange hemmelegheiter ho ikkje vil at nokon skal oppdage.

Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Utgivelsesår: 2013

Fleire bøker av Katherine Webb finn du HER.

Sitat

«En juledrøm» av Amanda Prowse

Boka er sponsa av Cappelen Damm

En juledrøm

Denne boka er perfekt for alle som har julestemning frå september til februar (som meg). Dette er ikkje ei stor historie. Den går verken over lang tid eller tar for seg store verdsproblem. Det er ei bittelita historie, med nydelege karakterar og eit herleg språk.

Boka handler om Meg. Meg har vekse opp med å verte send att og fram mellom den dysfunksjonelle familien sin og ei rekkje fosterheimar. Megs største ynskje sidan ho var lita har vore å feire jul – på skikkeleg vis. Og i år har ho sjansen. Etter mange tragedier i livet, har ho endeleg ein son som er gamal nok til å forstå konseptet, og gler seg til å feire med han og bonusfamilien sin. Men så må ho på ein jobbtur til New York, og der møter ho Edd. Og ho og Edd fell hodestups for einannan. Meg må ta eit val – skal ho ta sjansen på kjærleiken eller feire jul med sonen?

Det høyrast kanskje litt klisjé eller kjedeleg ut, men boka er kjempefin. Det er mange uventa situasjonar, fine og vonde opplevingar, og samstundes kvardagsleg. Eg trur dei fleste vil bli rørt av denne fine boka.

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2015

Sitat

«Alkymisten» av Paulo Coelho

Alkymisten

Denne boka er 28 år gamal, men den blir nok aldri utgått. Eg veit nesten ikkje kva tags eg skal bruke på dette innlegget, det er liksom alt for mykje å kunne velje mellom. Handlinga starter hos gjetarguten Santiago som reiser gjennom Andalucía med sauene sine, då han drøymer om ein skatt i Egypt. Etter eit møte med ei spåkone og ein konge, sel han sauene og reiser via Marokko. Reisa tar fleire år, og han møter mange interessant menneske i løpet av turen. Han lærer om verdssjela, tankens kraft og mange andre filosofiske emne.

At boka er kalla ein moderne klassiker, er pokker ikkje rart. Boka er vakker, fargerik, djup og spennande. Og til alles glede: lettlest som få. Så denne bør alle lese, herlig underhaldning.

Forlag: Bazar
Utgivelsesår: 2013 (1988)

Fleire bøker av Paulo Coelho finn du HER.

Sitat

«Få meg på, for faen» av Olaug Nilssen

Få meg på for faen

Tommel ned fra meg. Eg har, som dei fleste andre på min alder, sett filmen, og den er jo morosam. Men herregud, så kjempeskuff boka var. Delen om Alma og Artur, som dyttar pikken sin mot låret hennar (og er heile filmen, eigentleg) er berre 1/4 av boka. Og det einaste verdt å lese, sjølv om det berre er eit par scener frå filmen.

Resten av boka er liksom berre Maria, som studerer og arbeider som reinhaldsarbeider i Bergen, og mora til Maria i Førde, som får ei slags feministisk midtlivskrise. Maria skriv eit føredrag i sosiologi om livet sitt som reinhaldsvikar (og som kva som helst univers ville gitt F). Mora hennar, «Kona til Sebjørn» oppdagar at ho ikkje har noko liv, og bestemmer seg for å sitje på røykjerommet til den lokale nepefabrikken (som ho ikkje arbeider for) og stikk av til Oslo for å lenke seg fast på Stortinget. Artig idé, men tjaaaa. Nei, det funker ikkje. Ikkje som ungdomsbok!

Dette skal jo vere ein ungdomsroman, og eg liker gjerne romaner som er skrivne på ein spontan, absurd og kreativ måte – men denne sleit eg med. Den er for innvikla til at ein normal ungdomsskuleelev ville likt den (trur eg), men for barnsleg for ein vaksen. Ei omtale av ei anna av bøkene hennar vert kalla noko nytt og eige, men for min del kom det ikkje naudsynt noko positivt ut av dette «nye og eige» (unnteke temaet ungdomsseksualitet, som absolutt bør belysast meir). Det er få bøker eg ikkje liker, men denne var, vel – unødvendig for min del. Ikkje verdt strevet.

Forlag: Det norske samlaget
Utgivelsesår: 2005

Fleire bøker av Olaug Nilssen finn du HER.

Sitat

«Vinterindianere» av Anne Gjeitanger

Vinterindianerne

Dette er ei tynn lita flis av ein roman, i veldig typisk Oktober-stil. Den er lågmælt, fin, sår, men kva handler den om?? Ein må liksom lese vaskelappen bakpå for å forstå kva ein skal lese. For meg vert det litt feil.

Boka handler om Anne på fem-seks år. Ho forel om barndomen på hytta, og kvardagslivet etterpå. Heile boka er eit svær før. Veslebroren døyr (og det er ikkje spoiler, det blir avslørt heilt i byrjinga). Det er ei veldig fin bok, og ein kan kjenne seg igjen i mykje. Boka er fortalt i retrospekt, men tankegangen og samanhengen er likevel som hos eit barn. Eg kan kjenne igjen mange av mine eigne refleksjonar og logiske, men likevel ulogiske, tanker.

Boka er på knappe 100 sider, så eg burde jo ha lest den på ein time. Men stoffet var sårt og tungt, og det gjorde at eg måtte ha pauser for å fordøye det eg hadde lese. Ei fin, lita bok. Langt i frå nokon framtidig klassiker, men verdt lesinga om du har ein time (eller to) til overs.

Forlag: Oktober
Utgivelsesår: 2015

Sitat

«Det blå rommet» av Susan Henderson

Det blå rommet

Tillie er sju år. Faren arbeider i forsvaret, og mora heimeverande. Eigentleg veldig heimeverande, for ho har malt døra igjen, med eit uhell. Det er kanskje denne hendinga som skildrer mora best. Når familien på fire (det er og ein bror med i biletet), oppdager Tillie at mora ikkje er i det nye huset, og ingen vil fortelle henne kvar ho er. Tillie byrjar å leite etter mora, og oppdagar eit rom i kjellaren, der eit merkeleg, blått lys siv ut mellom dørkarmane.

Historia er fortalt frå Tillie sitt synspunkt, og er sår og fin. Sjølv om den kanskje er litt urealistisk, er historia så fin at det eigentleg ikkje gjer noko. Eg vil anbefale den til absolutt alle.

Forlag: Juritzen
Utgivelsesår: 2013

Sitat

«BH-er og besvergelser» av Sarah Mlynowski

BHer og besvergelser

Dette var utan tvil ei av favorittbøkene mine då eg var yngre. Denne vart lest opp og ned i mente fleire gonger.

Boka handler om Rachel. Rachel er 14, men ikkje spesielt moden for alderen, slik som besteveninna. Eller veslesystera på 9. Dette gjer Rachel rasande og misunneleg til tusen, for ho har nettopp oppdaga at både mora og systera er hekser, og har magiske krefter (og systera var den fyrste modne dottera, og fekk kreftene). Mora har lagt vekk magien, og synest heller ikkje at det passer seg for niårige jenter å bruke magi. Men Rachel har andre planer, og prøver å bruke systera sin magi til sin fordel – det er jo trass alt ho som er eldst, og skulle hatt kreftene (meiner ho).

Boka er kjempemorosam, lettlest og herlig oppbygd. Den passer kjempefint for jenter i alderen 12-16 år. Det er chic lit + Harry Potter.

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2009

Sitat

«Steinhimmelen» av Karin Brunk Holmqvist

Leseeksemplar frå Boklageret

Steinhimmelen

Eg er litt lei meg for at eg ikkje likte denne boka spesielt godt. Den var noko eg streva meg gjennom, og det får meg til å ville gråte litt – eg elskar jo Brunk Holmqvist sine bøker??

Men så var heller ikkje dette ei typisk bok for henne å vere. Hoveupersonen var for eksempel 34 år gamal, i motsetning til dei typiske karakterane på nærare 80 år. Erna bur saman med foreldra sine, som jo er nærare 60, men det er ikkje heilt det same. Det er som om ein er på feil side av hovudkarakterane, om de skjøner? Det var heller ikkje nokon spesielle forviklingar i boka. Det var liksom berre Erna (som heilt usannsynleg har eggforma hovud og kun ein hårtjafs på toppen) som har ein sur gubbe av ein far, ei underkua mor og forelskar seg i ein nytilflytta fyr. Det er liksom ikkje meir enn det.

Til vanleg kosar eg jo meg med desse bøkene, men denne vart for platt. Det vart liksom for usannsynleg, og eigentleg litt for dumt inn i mellom. Klart eg humra litt av enkelte spøkar i boka, men om eg ikkje hadde visst kven forfattaren var, hadde eg aldri tippa Brunk Holmqvist – ho er jo vanlegvis så mykje betre?

Forlag: Silke
Utgivelsesår: 2015

Fleire bøker av Karin Brunk Holmqvist finn du HER.