Sitat

«Veien til Roma» av Mark Lamprell

Boka er sponsa av Font forlag

Veien til Roma

Dette er ei skikkeleg deilig feelgoodbok, altså! Det er ganske kort tidsperspektiv, så eigentleg hadde dette vore perfekt som ein film, á la Valentines Day eller Love Actually (berre mindre sært…). Det er tre parallelle historier, som vert kopla saman etter kvart, alt styrt av kjærleikens skytsengel (og det er mindre cheesy enn det høyrest ut, det fungerer faktisk kjempebra fortellermessig!).

Alice er ein ung skulptør som altfor tidlig i livet har vorte stuck med ein overpresterande familie og ein kjedeleg forlovede (som ho berre forlova seg med så han skulle få ferie frå jobben?) tok seg ein ferie for å gjere noko voosj!, så her er ho i Roma åleine. Vel, ho er ikkje åleine så veldig lenge. På ein annan kant av byen er Alec og kona Meg (eit middelaldrande ektepar som er dritlei einannan) nettopp ankomne for å få laga kopier av ei keramikkflis som Meg ganske bokstavelig talt får anfall over. Og hils på enka Constance, som kjem til Roma – byen ho møtte mannen sin i – saman med svigerinna, Lizzie, for å spre aska hans.

Boka er skriven med humor og varme, og klarer å unngå å bli klisjéfylt. Det er kanskje litt seint å anbefale deilige sommarbøker, men den dukkar vel opp i pocket til sommaren 2017! Så då veit du allereie no kva for bok du skal skrive opp på handlelista di.

PS: Du får med mykje historie på kjøpet her! Og fleire sitat frå kjend kjærleikslitteratur. Kos deg!

Forlag: Via
Utgivelsesår: 2016

Sitat

«Max, Mischa og Tetoffensiven» av Johan Harstad

Max, Mischa og tetoffensiven

Ei bok på nesten 1100 sider, som har bortimot dobbelt så mange ord per side som ei vanleg bok. Over eit døgn med lesing. Å vere i det same universet og i dei same, få karakterane så lenge gjer noko med deg. Spesielt når det er snakk om så godt som rein epikk, utan noko stort drama eller mysterium eller problem som skal løysast. Har eg opplevd Vietnamkrigen? Regissert veldig spesielle teaterstykke, eller solgt svindyr kunst? Nei. Men på eit merkeleg vis har eg jo det, via Harstads bok. Og den må jo ha vore ganske bra, sidan eg «orka» å lese ut denne mursteinen.

Romanen handlar hovudsakleg om Max. Som barn på grensa til ungdomslivet vert han tvangsflytta (av foreldra) til USA, frå Stavanger. Han er rasande over å måtte forlate vennane sine. Max er ikkje så utadvent av seg, og får kun éin god venn når han flyttar til Long Island, nemleg Mordecai. Det er Mordecai som seinare introduserer han for Mischa. Vi følger Max i rundt 25-30 år. Innimellom møter vi også Owen, som blir ein viktig person i Max» liv. Owen følgjer vi i veldig ukronologisk rekkefølgje, og får høyre om hans tid i Vietnam, i notida, om forholdet til Martha, forholdet til Seymore og kona og ein del andre ting. (Ærleg: Owen si historie kunne vore si eiga bok, både når det kjem til spenninga og antal sider, og det ville kanskje fungert betre. Ein slags spin-off av MMT.)

Det går ikkje an å nekte for at boka er god (og det gjer eg heller ikkje), og altså godt skriven. Men eg synest det kjem altfor tydeleg til uttrykk kor hardt Harstad har prøvd å lage setningar som skal verke så poetiske, og vere quotable. Det verkar litt vel falskt litt vel ofte, dessverre. Det er verst i starten. Eg vil ikkje anbefale denne boka til kven som helst, ein skal ha tålmodighet for å kome seg gjennom denne. Enkelte av setningane er ei og ei halv side lang, skild med mange semikolon, bindestrekar og nye setningar i parentes. Det kan bli litt vel mykje, og ingen kan påstå at korkje skrivemåten eller historia i seg sjølv er lettleste. (Det er og ganske mange overflødige skildringar, som med fordel kunne vore kutta ned til éin tiandedel.)

Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Utgivelsesår: 2015

Sitat

«Bare én hemmelighet» av Simona Ahrnstedt

Boka er sponsa av Vigmostad & Bjørke

Bare én hemmelighet

Eg vil insistere på at du bør lese den fyrste boka, Bare én natt, før du tek til på denne. Dersom du ikkje gjer det, vil du gå glipp av vanvittig mykje kontekst og poeng, og enkelte menneske vil verke veldig todimensjonale. Så bare gjer det, okei? For i denne romanen fortsetter vi eigentleg berre på den same historia som starter i den fyrste, men frå eit anna synspunkt.

For no følgjer vi Alexander De la Grip og Isobel Sørensen. Isobel er lege, er med i Leger uten grenser og i sin eigen bistandsorganisasjon i Tsjad, Medpax. Isobel oppdager at ein stor stiftelse har slutta å donere til organisasjonen, og vert ikkje overraska når ho finn ut at det er stiftelsen til Alexander; ho fornærma han ganske grovt og skjelte han ut då han la an på henne for eit halvt år tid sidan. Ho blir ganske så sint, og då ho skjeller ut Alexander for å kutte støtta, bestemmer han seg for at ho er ganske pen, og at han godt kunne tenkt seg å ligge med henne. Og Isobel hater seg sjølv for å ha dei same kjenslene for han. Og dramaet er i gong.

Det er ikkje like mange thrillerelement i denne boka som i Bare én natt, men den er likevel mykje meir aktuell. Den tek for seg krig, terror, flyktningar, psykologi og seksualitet (ikkje berre sex). Dramatiske avsløringar er det eigentleg ikkje så mange av, men det er likevel eit lite dykk i kva vi menneske oppfattar som unormalt og skamfullt. Lettlest, medrivande og romantisk!

Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår: 2016

Fleire bøker av Simona Ahrnstedt finn du HER.

Sitat

«Bare én natt» av Simona Ahrnstedt

Boka er eit leseeksemplar frå Boklageret

Bare en natt

Denne boka er ein skikkeleg pageturner! Svenskar har ein tendens til å skrive gode bøker, og dette er nok eit eksempel. I denne boka møter vi drama, romantikk, sosietet, hevn og tunge fortider. Det er ein strålande samansett roman for alle som liker den nye bølgja av sexy bøker, utan at erotikken er hovudfokuset her i det heile.

Vi møter Natalia De la Grip, ei overklassekvinne som jobbar knallhardt. Uansett kva ho gjer, slepp den mannssjåvinistiske faren hennar ho ikkje med i familieselskapet. Dette veit David Hammar, ein nykomling i finansverdenen, som har store planer for Natalia. Han tek ho med ut til lunsj, og oppdager til si eiga overrasking at han vil møte henne igjen. Etter kvart ligg han med henne, men det er uansett berre for éi natt. Heilt til det ikkje er «berre» det.

Det er som sagt mykje drama, og spenningsnivået er høgt. Det er twists and turns, båe for lesarane og karakterane sjølve. Karakterane og hendingane er i og for seg ganske realistiske, og sjølv om boka er på rundt 550 sider, går den fort ned. Så om du liker «husmorporno» med litt mindre «porno» i historia, vil denne boka passe deg ypperlig! (Og den er uendeleg mykje betre enn Fifty Shades!)

Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår: 2016

Fleire bøker av Simona Ahrnstedt finn du HER.

Sitat

«Tilgi meg» av Lori Nelson Spielman

Boka er sponsa av Cappelen Damm

Tilgi meg

Å, for ei flott bok! Etter å ha lest Spielman si debutbok, En liste for livet, var det nesten skummelt å starte på denne. Tenk om den var elendig i forhold? Men til alle som har lest debuten, vil eg berre seie med ein gong at denne er like god!

Hannah Farr er på ein nedtur. Talkshowet hennar har dårlege sjåartal, kjærasten nektar å forlove seg med henne (og han har ei skikkeleg sur dotter), faren er død og ho har ikkje snakka med mora si på tjue år. I tillegg prøver ein kollega å stele showet hennar (bokstaveleg talt!). Hannah er mildt sagt sur, og i tillegg skal ho plutseleg måtte tilgi mora for å ha valgt elskeren over dottera, berre på grunn av nokre teite «tilgivelsessteiner» som mobbaren hennar frå barneskulen har sendt henne? Det kjem ikkje på tale, heilt til ho plutseleg ikkje har noko val. Og då oppdager Hannah at det kanskje er ho, og ikkje mora, som burde be om tilgjeving.

Dette er ei heilt anna historie enn den fyrste boka, men også denne handler mykje om å ta eit grep i livet sitt; å bli kvitt det som er vanskeleg, vere seg sjølv, gjere det ein ynskjer, og ikkje minst gjere opp for seg. Ei varm og sjarmerande bok, med ei historie som vil sitje att ei stund!

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2016

Fleire bøker av Lori Nelson Spielman finn du HER.

Sitat

«En liste for livet» av Lori Nelson Spielman

Boka er sponsa av Cappelen Damm

En liste for livet

Herregud, for ein nydeleg roman! Eg vil berre kaste seksarar etter han! Sjølv om det er klisjéaktig å seie at ein ikkje klarte å leggje ned ei bok, så var det tilfelle her. Eg satt heile dagen i strekk og berre las og las (og som eit kvalitetsstempel: eg ser for tida Downton Abbey på nytt, så det at eg ikkje tok ei lesepause for å sjå ein episode var ganske nytt!).

Brett Bohlinger lev eit ganske priviligert liv. Ho har nok av pengar, stor familie, ein kjærast, fin leilighet og skal straks arve mora sin posisisjon som administrerande direktør i kosmetikkfirmaet. Det einaste som er vondt i Brett sitt liv er grunnen til at ho skal arve ein tittel – mora har nyleg dødd av kreft. Men det varer berre ei lita stund. Ved testamentopplesinga får ho beskjed om at ho ikkje får ei krone av arven før ho fullfører ønskelista si frå då ho var 14. Som inkluderer blant anna å skaffe seg hest (midt i byen?), skaffe seg eit godt forhold til faren sin (som er død?) og få barn (med ein kjærast som ikkje vil ha barn). Og alt dette med meir må gjerast i løpet av eitt år. Bretts liv blir totalt snudd på hovudet.

Denne boka tar for seg vennskap, familieband, å oppdage nye (eller gamle og no gløymde) sider ved sitt eige liv, og å gjere det som kjennest rett, same kor vanskeleg det kan vere. Og er det ein ting ein aldri skal gå på akkord med her i livet, så er det kjærleiken! Eg elska denne boka, og gler meg til å gje meg i kast med den nyaste romanen hennar, Tilgi meg!

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2015

Fleire bøker av Lori Nelson Spielman finn du HER.

Sitat

«Belgravia» av Julian Fellowes

Boka er eit førehandseksemplar frå Gyldendal Norsk Forlag

Belgravia

Eg ELSKAR Downton Abbey, så når denne boka vart annonsert heldt eg på å skrike av glede. Og etter å ha lest ho, trur eg at eg skal setje meg ned og sjå heile Downton Abbey ein gong til. Enkelt og greitt fordi Julian Fellows verkeleg kan å skape eit godt plott med mykje drama og komplekse karakterar.

Vi følgjer mange ulike menneske i denne boka. Vi følgjer James Trenchard, ein sosialt ambisiøs handelsmann som desperat ynskjer å bli godtatt i sosieteten; kona hans, Anne, som er litt meir realistisk av seg; sonen deira Oliver (som innbiller seg at han er sosieteten) og kona hans igjen, Susan (som er ei manipulativ kjerring). På den andre sida av Belgrave Square finn vi den faktiske sosieteten: Lady Caroline Brockenhurst (tenk typ bestemora i Downton Abbey); svogeren hennar Stephen (ein spillegal tulling); son til Stephen, vicomte John Bellasis (ikkje spillegal, men minst like tulling) og hans forlovede, Lady Maria Grey. Og så midtpunktet for alles drama; prestesonen og handelsmannen Charles Pope.

Det er mykje drama, og spenninga byggjer seg berre høgare og raskare dess nærmare slutten vi kjem. Vekslinga mellom dei ulike karakterane er overraskande lett, så ein vert ikkje stressa sjølv om perspektivet plutseleg snur. Og ikkje bli fortvila over alle namna og titlane! Det kan vere kjempeforvirrande i starten, men du får taket på det. Så hvis du ikkje allereie har lest boka kapittelvis i e-bok, så anbefalast det å kjøpe den!

Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Utgivelsesår: 2016

Sitat

«Arven» av Katherine Webb

Arven

Eg er superfan av Katherine Webb, så eg vart skuffa når eg starta på denne boka. Det tok meg 200 sider å kome godt i gang og bli fenga. Til gjengjeld skal det seiast at når historia fyrst hadde kome skikkelig i gang, var den kjempespanande og ikkje minst original. Eg vart overraska for kvart kapittel, og det tok heile boka å avsløre alt.

Boka handlar om Erica og hennar familie. Ho og syster si, Beth, reiser ut på familiegodset for å rydde opp i boet etter den nyleg avdøydde bestemora, Meredith. Det er mange vonde minner på godset, for då dei var barn forsvant fetteren på mystisk vis. På loftet finn Erica mange mystiske brev og gjenstandar frå oldemora Caroline, og i hagen finn ho barndomsvennen Dinny. Parallelt følgjer vi Caroline som ung.

Denne boka tar for seg mange tema (bare sjå på antall tags!), så her er noko for alle, altså. Likar du veksling mellom fortid og notid, å lese om engelske gods, amerikansk nybygging, urfolk, taterar, psykiske lidingar eller berre spanande bøker generelt, så vil du nok like denne. Så lenge du har tolmod til å kome deg gjennom den fyrste halvdelen.

Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Utgivelsesår: 2011

Fleire bøker av Katherine Webb finn du HER.

Sitat

«Calendar Girl: Forført» av Audrey Carlan

Boka er eit førehandseksemplar frå Cappelen Damm

Forført

Eg er heilt ærleg overraska over kor godt eg likte denne boka. Veldig mange bokbloggerar og kritikarar har jo slakta den og skildra den som møl og porno (ja, for porno er så mykje meir «akseptabelt» visuelt enn litterært??). Men hallo, den er jo sååå underhaldande, lettlest og sexy! Greit nok at eg er midt i målgruppa for boka, men det gjer den jo ikkje mindre bra. Den har ei handling med god driv, mindre sex enn ein skulle tru, og karakterane er ganske realistiske. Eg kan forstå at mange voksne vil seie seg ueinig i det, men om du ikkje har vore ungdom dei siste ti åra, så er du kanskje ikkje klar over at det ei tid tilbake var veldig populært å kalle venninne sine for hore og bitch, óg meine det positivt. (Og grunnen til at alle menna er så sexy, er jo fordi tanta berre plukker ut sexy menn til Mia.)

Men det vart veldig mykje introduksjon! Du har sikkert høyrt «vaskelappen» før, men boka handler altså om Mia Saunders. Faren til Mia ligg i koma, etter å ha blitt banka opp av ein lånehai han skuldar 1 million dollar. Fordi Mia pleide å date lånehaien, har ho fått ein betalingsplan over eitt år – og den einaste måten Mia kan tene så mykje pengar på, er ved å ta jobben tanta tilbyr henne som eskorte. Mia hatar ideen, og ser fram til året med gru. Heldigvis for Mia har ho flaks når det gjeld klientane sine. I januar lev ho livet i Malibu, før ho reiser vidare til Seattle og deretter Chicago.

Eg likte Mia utruleg godt. Ho er fyrig, sjølvstendig og har eit enormt bein i nasen. Kort og godt likte eg boka, og gler meg til å starte på neste. Og for dei som synest sexen var kleint skildra: prøv sjølv, då. Det norske språket er utruleg funksjonshemma når det kjem til erotiske ord som ikkje er anten utruleg kliniske, kleine eller direkte vulgære.

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2016

Fleire bøker av Audrey Carlan finn du HER.

Sitat

«Huset du elsket» av Tatiana de Rosnay

Huset du elsket

Dette er ein syltynn liten roman om kjærleik. Kjærleik til byen sin, til barna sine, til ektemannen, til livet.

Rose Bazelet er enkje i Paris i 1860-åra. På denne tida vert byen modernisert med nye gater, kloakksystem, parkar og rett og slett «forskjønna». Rose sitt hus har vore i ektemannens familie i 150 år, men dette huset ligg i ei gate som skal jamnast med grunnen. Til trass for ein fin pengesum, nektar Rose å flytte. Gjennom brev til den døde ektemannen, og enkelte brev fra familiemedlem, fortel Rose si historie.

Det er ei lågmælt historie om eit vanskeleg val, eit vakkert liv med for mykje råskap og sorg; om å miste barn, mann, og by. Og til slutt livet.

Forlag: Bazar
Utgivelsesår: 2011

Sitat

«Utroskap» av Paulo Coelho

Utroskap

For ei fantastisk bok!! At Coelho har solgt godt over 175 millionar eksemplar av bøkene sine er jaggu lett å forstå. Han har jo ein skrivestil av dei sjeldne, som dreg lesaren vidare, er personleg og ikkje minst full av historie og livskunnskap.

Utroskap handlar om sveitsiske Linda. Ho har ein godt betalt jobb ho elskar, ein mann ho elskar og to barn ho elskar. Likevel fell Linda inn i ein depresjon, og som dei fleste med depresjon, veit ho at ho er det, men klarer ikkje redde seg sjølv. Ho er sta og nektar å oppsøke hjelp, og vil finne lidskapen i livet sitt att på andre måtar. Så når ho møter att ein ekskjærast, grip ho sjansen. Ikkje anar ho kor langt det vil gå, eller korleis hennar eller andres liv vil bli påverka.

Det er ein enorm innsikt i boka om eksistenstiell angst og depresjon. Det er ei slags moderne Madame Bovary-type bok (du veit, er utro fordi en kjedar seg), og den er ekstremt aktuell. Altfor mange i samfunnet vårt slit med depresjon sjølv om ein tilsynelatande har eit fantastisk liv. Det er ei VIKTIG bok. Den er ikkje så lang heller, korte avsnitt og velskriven, så du har absolutt ingen unnskyldning for å ikkje lese henne.

Forlag: Bazar
Utgivelsesår: 2014

Fleire bøker av Paulo Coelho finn du HER.

Sitat

«Black Rabbit Hall» av Eve Chase

Black Rabbit Hall

Dette er altså debutboka til Eve Chase, og kom på norsk i år. Og etter utruleg mange anbefalingar om boka, kjøpte eg den –  innbunden og til fullpris, ei sjeldan oppleving. Og eg angra eigentleg litt, men mest fordi gullfargen på omslaget smittar og øydela lommeboka mi.

På slutten av sekstitalet, på Black Rabbit Hall, skjedde fleire tragiske ulukker som endra Ambers liv for alltid – både på godt og vondt. Over tredve år seinare kjem Lorna og forloveden til godset for å sjekke om det er brukandes til bryllupsloka. Jon er skeptisk, men Lorna forelskar seg i huset og lar seg lokke til å kome att og bu der ei helg. Og det blir ei helg som kjem til å forandre livet hennar.

Omtalene om boka seier at det er veldig likt Daphne DeMaurier, og det er eg heilt einig i: ein knakandes god slutt, men det skjer ikkje noko i dei første 75% av boka. Så godt som ingenting. Og slutten er litt forutsigbar, litt ikkje. Men den var likevel fin å lese, mest på grunn av det friske og gode språket. Midt på treet, altså.

Forlag: Gyldendal norsk forlag
Utgivelsesår: 2016

Sitat

«Sommerfugløya» av Corina Bomann

Boka er sponsa av Cappelen Damm

Sommerfugløya

Det er så deilig med slike bøker som bare fanger deg frå første side! Akkurat som Måneskinnshagen av Bomann, tar boka deg rett inn i ein avgjerande augneblink i ei kvinnes liv. Og igjen vert vi sendt på tur til eksotiske sydhavsøyer. Denne boka var rett og slett ei fryd å lese!

Boka handler om Dianas jakt på familiens store, mørke hemmelegheit. Etter at grandtanta døyr, er ho nemleg den siste slektningen i live, og grandtanta har sørga for at ho vert satt på sporet av skandalen ingen ville eller lenger kunne snakke om. Skandalen ramma Grace, Dianas tippoldemor, då ho budde med foreldra og systra på teplantasjen deira på Sri Lanka. Handlinga vekslar mellom Graces opphold på plantasjen, og Dianas jakt på kva som skjedde. (Personlig synest eg at Graces historie var den verkeleg interessante, men det synest vel strengt tatt Diana òg?) Og slutten tok meg verkeleg på senga!

Handlinga suser av gårde, og du har knapt tid til å puste! Eg var litt redd for at enkelte tråder ville forbli knytte (slik som i Måneskinnshagen), men alle spørsmål vart heldigvis svart på. Boka er òg pendlervennlig som få, då kapitla er ca 15 sider lange, og avsnitta 2-3 sider. Så du har alltid tid til eitt kapittel til, noko som går skummelt mykje ut over matlaging, eksamenslesing og husarbeid! (Men er det ikkje berre verdt det?)

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2015

Fleire bøker av Corina Bomann finn du HER.

Sitat

«Orkanen» av Linda Ask-Knutsen

Boka er sponsa av forfattaren

Orkanen

No la eg nettopp ned den 409 sider lange romanen du ser på biletet ovanfor. Og eg sit litt i sjokk, for dramatikken økte dramatisk (hihi) på slutten, og fy søren for ein cliff hanger som avslutta boka! Takk gud for at eg har oppfølgjaren liggande på vent.

Mira Cara Rodriguez er hovudpersonen i denne boka. Ho har spesielle evner som ho ikkje heilt klarer å forklare, ikkje for seg sjølv ein gong. No skal ho reise til Brasil for eit år for å utvide firmaet sitt, men rundt Mira skjer det alltid noko. Det er ikkje ho som viklar seg inn i ting, det er livet som viklar henne inn. Og i Brasil går det slag i slag. For byen ho skal etablere ein ny filial i, er ein by ho besøkte med faren som barn. Ho hugser ingenting av opphaldet, og bestemmer seg for å endeleg takle tapet av faren, som forliste for 20 år sidan. Ho graver i fortida, og det viser seg å utvikle seg i rasande fart.

Når Linda fortalte meg om boka si, vart eg interessert i å lese henne på flekken! Og det var eit sabla godt val, for denne boka oser av kvalitet, og Linda viser at ho veit verkeleg kva ho snakkar om, og i sin tur skildrar. Historia flyt lett, og har ein spanande driv, med både tilbakeblikk og andre sine perspektiv. Det er ei verkeleg unik bok. Det er ikkje fyllstoff for ein pendlar, men ei bok ein verkeleg set seg ned med og nyt. Så enjoy!

Forlag: Kolofon
Utgivelsesår: 2015

Fleire bøker av Linda Ask-Knutsen finn du HER.

Sitat

«Alt i et øyeblikk» av Erica James

Boka er sponsa av Bastion forlag

Alt i et øyeblikk

Dette er årets feelgoodbok. Den kan ikkje bli noko anna enn ein bestselger. Tenk dykk Santa Montefiore + Jojo Moyes = Erica James. For herrefred, denne boka er fantastisk! Den er på meir enn 600 sider, men den tok meg berre eit par dagar å lese ut – det var umogleg å legge henne ned.

Boka handler om Floriana Day. Med eit smell (les: bilulukke) møter ho Adam Strong og den eldre dama Esme Silcox. Med litt press frå Esme, vert alle tre goder vener, og alle liva deira vert snudd på hovudet. Adam er midt i eit brot, og Floriana har nettopp blitt kontakta igjen, etter to år med stillheit, av mannen ho trudde var hennar store kjærleik. Tilfeldighetane vil det slik at Floriana må til Comosjøen i Italia, same stad som Esme opplevde sin store kjærleik.

Boka er lettlest, humoristisk, og historia er berre nydeleg! Det er notid, det er fortid, og det er herleg komponert. Det er sjeldan eg blir så rørt av ei bok som ikkje får meg til å gråte. Dette er ei bok eg ikkje kjem til å gløyme på ei stund. Så for guds skuld, les den!!

Forlag: Bastion
Utgivelsesår: 2016

Fleire bøker av Erica James finn du HER.

Sitat

«En herlig røre» av Janet Evanovich

En herlig røre

Denne boka er Morosam. Legg merke til den store M-en. Det fortener denne boka. Janet Evanovich er kanskje ikkje så godt kjend i Noreg, men på engelsk er denne serien allereie på bok nummer 22 (!). Og om berre Bastion ville publisert heile serien (men da må folk berre hamstre denne boka og gjere den megapopulær!!!!). Vær så snill.

Boka handler om Stephanie Plum: arbeidslaus, blakk, og med konfiskert bil. Stephanie er desperat, og med litt utpressing tvinger ho fetteren Vinnie til å ansette henne – som dusørjeger. Stephanie er absolutt ikkje vand med å fange hardbarka kriminelle, spesielt ikkje som prøver å gjere livet hennar eit helvete. Og når mannen ho skal fange, er den utskeia ungdomskjærasten sin, blir det fullstendig kaos. Eller, en herlig røre.

Den er ustyrteleg morosam, og underhaldande som få! Den går raskt unna, og eg vil ha MEIR. Så om det ikkje kjem fleire på norsk, må eg nok gå til innkjøp av alle dei 22 bøkene på engelsk. Den passer forresten også fint for ungdom.

Forlag: Bastion
Utgivelsesår: 2014

Sitat

«Villa Magdalena» av Santa Montefiore

Boka er sponsa av Bastion forlag

Villa Magdalena

I den nyaste boka til Santa Montefiore møter vi Floriana, i Toscana 1973. Floriana er 10 år, og praktisk talt foreldrelaus. Ho elskar å henge rundt ved herskapshuset Villa Magdalena utanfor byen , og drøyme seg vekk i dei vakre hagane som omringer huset. Ein dag vert ho invitert inn av Dante, den 18 år gamle sonen i huset. Heile familien vert betatt av den sjarmerande, vesle jenta, og ho får ein smak av det søte livet.

45 år seinare møter vi Marina. Marina og ektemannen hennar, Grey, bur i Devon, England og driv eit hotell. Hotellet går ganske dårleg for tida, og for å lokke gjestar, bestemmer Marina seg for å ansette ein huskunstnar. Valget fell på argentinske Rafa Santoro. Det Marina ikkje veit, er at Rafa er ein mann med ein skjult agenda. I tillegg følgjer vi mange sidespor i boka, blant anna stedottera til Marina, Clementine, sjefen hennar, dei ansette på hotellet og gjestane.

Den er ikkje like god som Birøkterens datter, men stilen er jo ein annan, meir som Hagen i Hartington. Og det hadde vore for godt til å vere sant om bøkene skulle blitt betre og betre, korleis skulle det endt?? For ein oppmerksom leser (som er bevandra i Montefiore sine bøker) var det ikkje mange overraskingar når dei to historiene vert knytte saman i slutten av boka. Men er det ikkje litt deilig når kabalen går opp? Uansett, boka er likevel god. Den er varm, morsom og lettlest litteratur. Utanpå står det at boka handler om kjærleik og tilgjeving. For meg handler den mykje meir om å vakse opp og godta fortida slik ho er.

Forlag: Bastion
Utgivelsesår: 2016

Fleire bøker av Santa Montefiore finn du HER.

Sitat

«The Rosie Effect» av Graeme Simsion

Rosie effect

Dette er den andre boka om den australske forskeren Don, og kjærasten (no kona) Rosie. Dei har flytta til New York, og vore gift i eitt år. Dons venn Gene annonserer at ekteskapet hans er slutt, og Don inviterer han til New York for å bu med Rosie og han ei stund. Men størst av alt; Rosie er gravid. Og born er ikkje noko Don har erfaring med, og havner i klammeri med politiet når han driv researchen sin.

Som nevnt i omtalen av The Rosie Project er Don ein karakter typ Sheldon Cooper fra Big Bang Theory, han slit litt sosialt. Sarkasme går han over hovudet, alt skal helst planleggast og enkelte normer er ikkje heilt naturlege for han. Til tross for dette har han seks venner, og Rosie, sjølvsagt. Rosie er intelligent, feminist, pesceterianer (vegetarianer som og et fisk) og litt av ei personlegheit. Og ho tviler, som alle andre, på om Don kan takle å vere ein far.

Boka er varm, den er ei laugh-out-loud-bok, og den er intelligent. Det er ei skikkeleg feelgood bok som kjem til å få deg til å smile i timevis.

Forlag: Penguin Books
Utgivelsesår: 2014

Boka er enno ikkje tilgjengeleg på norsk.

Fleire bøker av Graeme Simsion finn du HER.

Sitat

«Fioler i mars» av Sarah Jio

Boka er sponsa av Cappelen Damm

Fioler i mars

Boka har så vidt komt ut, men korleis kunne eg vente med å lese den?? Den blei slukt på få timar. Det er eigentleg debutromanen til Jio, men den femte boka på norsk. Og alle bør springe til butikken og kjøpe den (eller kjappe seg til biblioteket og håpe at ventelista ikkje er enorm allerede).

Husker dere Emily som Claire besøker i Frost i mai? Vel, dette er hennar historie. Og Emilys historie er ikkje som ho forventa at den skulle vere. Etter at ektemannen går fra henne, reiser ho til Bainbridge Island for å besøke grandtanta og få litt ro. På rommet sitt finn ho ei dagbok skriven av Esther, og tusen spørsmål dukker opp – blant anna kvifor grandtanta ikkje vil svare på nokre av dei. På et merkeleg vis kjenner ho seg beslekta med Esther, og klarer ikkje la vere å grave i fortida, samstundes som ho prøver å holde seg flytande i notida.

Å tenke på at dette er en debutroman, slår meg heilt ut. Den er så forbanna god, det er lett å sjå kvifor ho fortsette som forfatter. Det er ei bok om vennskap, tilgjeving, familie og å ta sjanser. Lagt fram gjennom en fantastisk roman. Om du likar gode historier, er Sarah Jio verkeleg ein forfatter for deg.

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2016

Fleire bøker av Sarah Jio finn du HER.

Sitat

«The Rosie Project» av Graeme Simsion

The Rosie Project

Dette var ei tilfeldig bok eg kjøpte på ferietur i mangel på lesestoff (kan du tru det?). Og eg vart tatt med storm. Denne boka er i ei klasse for seg sjølv.

Don er ein litt spesiell type (tenk Sheldon Cooper-ish), med rutiner så strenge at det nærmar seg sjukt. Han er forsker, og dei sosiale ferdighetene hans er ikkje akkurat på topp. Men Don har funne ut at han vil gifte seg, og har laga ei laaaaaang liste med kriterier for denne kvinna. Problemet er at han ikkje eigentleg veit korleis han skal finne henne. Vennen Gene (som verkeleg er noko for seg sjølv med sitt «åpne» ekteskap for «forskning») prøver å hjelpe han. Som ein spøk (når Don viser seg å vere litt vel kritisk), fiksar han Don ein date med ein student av seg – Rosie. Rosie er så langt frå lista som ein kan kome, men kanskje er det akkurat det Don treng?

Boka er så latterleg morsom, med sarkasme og komiske situasjonar. Eg har ikkje lest den norske omsettinga, men kan i alle fall anbefale originalen varmt. Og gjere alle lykkelege ved å informere om at det finst ein oppfølgjar, The Rosie Effect.

Forlag: Penguin Books Limited
Utgivelsesår: 2014

Norsk tittel: «Prosjekt Rosie»
Norsk forlag: Aschehoug

Fleire bøker av Graeme Simsion finn du HER.